Det “ble litt mye” for VG

Seks sekunder med dans på Bar Vulkan ble til 55 sider med evaluering. VG har nå lagt fram rapporten av saken om “Giske-videoen”. Hvem? Hva? Hvordan? Hvorfor? Spørsmålene har stått i kø og det har blitt skrevet metervis med artikler. Hva blir kursen videre for kaptein Gard Steiro og resten av VG-mannskapet?

Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix

Tar selvkritikk

Etter TV2s dybdeintervju med kvinnen i Giskes dansevideo, har det vært en hektisk uke for VG. Nå har avisen presentert sin evaluering av saken. VG tar selvkritikk. Avisen erkjenner at de burde beklaget tydeligere til Giske og kvinnen. Likevel mener VG sitatet ikke ble fabrikkert.

Skarvøy ut i permisjon

Det var VG-journalist Lars Joakim Skarvøy som møtte kvinnen i dansevideoen. Han tar nå permisjon i seks måneder. VG vil i løpet av denne tiden bestemme veien videre for Skarvøy. Rapporten konkluderer at avisen ikke har fabrikkert sitatet til kvinnen. Derfor er det lite trolig at Skarvøy mister jobben i VG. Det er gledelige nyheter. Skarvøy er en dyktig journalist. Saken vil forbli et vondt kapittel i hans historie. Likevel bør ikke saken sette punktum for hans karriere som politisk journalist i VG.

Glemt er tilgitt?

VGs rapport vil prege nyhetsbilde i en liten periode. Deretter kommer det nye saker som skal dekkes. “Dansevideo-saken” blir glemt og livet går videre. Slik er verdens gang (!). Samtidig hersker det ingen tvil, troverdigheten til VG er betydelig svekket. Den kritikkverdige dekningen av “Giske på bar” forblir en ripe i lakken. Selvom saken er glemt, er ikke VG tilgitt.

Sofie danset med Giske. Hun mener det ikke “ble litt mye”, slik VG skrev.
Foto: TV2

Troverdigheten til VG svekkes

Giske danset på bar. Dansen ble filmet og videoen spredd. Hendelsen nådde desken til VG. Avisen publiserte sin tolkning. Giske var på tokt, igjen! Så kom sjokkbeskjeden. Tolkningen til det mektige mediehuset i Akersgata var feil. VGs feiltolkning av hendelsen på Bar Vulkan svekket ikke bare Ap-politikerens omdømme, det svekker tilliten til media.

Foto: VG

Kritikkverdig sitering

VG var først ute med nyheten. Deres tolkning ble folkets tolkning. Alt som kom etter endret ikke førsteinntrykket. Bildet man satt igjen med var at Giske hadde gått på en ny smell. Kort tid etter kom NRK på banen. Det viste seg at saken var en annen. VG hadde gitt uriktig informasjon. Den unge kvinnens historie var ikke slik VG beskrev. Saken roet seg ned. Giske trakk seg fra nominasjonen i Trøndelag Ap. Nå, én snau måned senere, forteller den unge kvinnen om hvordan VG ikke lyttet til hennes historie.

I et lengre intervju med TV2 forteller kvinnen på videoen om møtet med VG-journalist Lars Joakim Skarvøy. Det viser seg at han var godt informert om at hun ikke opplevde dansen med Giske slik VG beskrev. I tillegg kommer det fram at VG manipulerte kommentaren til kvinnen i videoen. Det er svært urovekkende. Kvinnen mister eierskap til historien sin, og Giske får ilagt en uriktig handling.

Oppriktig lei seg

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, har beklaget avisens feil tidligere. Nå beklager han igjen og sier han er oppriktig lei seg.

Alle kan gjøre feil. Likevel er dette en sak som kommer til få konsekvenser for avisen. PFU har sagt de vil ha saken og det er ingen tvil om at folk vil se VG-nyheter med mer kritiske øyne. Det er synd. Man bør være trygg på at seriøse mediehus fører god kildekritikk og ikke manipulerer kommentarer fra kildene sine.

Sjefredaktør Gard Steiro
Foto: VG

Du får det du sår

Ifølge det internasjonale PR-nettverket Edelman finnes det tydelig sammenheng mellom opparbeidet tillit og folks vilje til å tro på det som blir sagt. En virksomhet med lav tillit vil oppleve at nesten 60% av publikum støtter negativ informasjon om denne bedriften. Dersom virksomheten har høy tillit er det bare 25% som støtter den negative informasjonen.

Situasjonen VG nå står i svekker avisens troverdigheten hos mannen i gata. Det vil få negative følger i fremtiden. VG vil få som fortjent, uansett hvor mye avisen beklager for sine synder. Det skal bli spennende å se Tillit bygges over år, og rives på sekunder…

Rumpereklame, rabattkoder og raseri

Det koker i blogg-Norge! Bergensbloggeren Kristin Gjelsvik er rasende. Gjelsvik har sett seg lei på bloggerkollegenes fokus på “den perfekte kroppen”. Nå mener hun nok er nok! Spesielt bransjens dronning Sophie Elise har fått så hatten passer. Igår møttes de to til debatt. Blogg-Norge har utvidet både rumper og pupper. Er tiden inne for en innstramming? Lovinnstramning…

Foto: VG

Norges farligste forbilde

Kristin Gjelsvik mener Sophie Elise Isachsen er Norges farligste forbilde. Det er begrunnet i Sophie Elises siste stunt, en tatovering i hodebunnen. Årsak til tatoveringen? For høyt hårfeste. Det var dråpen som fikk begeret til å renne over for Gjelsvik. Hun går hardt ut mot Isachsen i en 16 minutter lang video. Gjelsvik mener Sophie Elise opptrer svært uforsvarlig overfor sine unge følgere.

Nei til “rumpereklame”

Samtidig som debatten ruller om komplekser og kroppsfiksering, vedtok Høyre å forby reklame for kosmetiske inngrep på helgens landsmøte. Unge Høyre var pådriver for å få gjennomslag for vedtaket. Tross heftig debatt ble det nei til “rumpereklame”. Det er både en riktig og viktig avgjørelse.

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre

Samfunnets skyld?

En rapport fra Folkehelseinstituttet i 2018 viser at antallet unge som får antidepressiva er doblet. Fra én til to prosent. Det er selvfølgelig trist. Økende “press” begrunnes ofte som årsaken til at noen unge sliter psykisk. Det må være legitimt å ilegge en viss grad av ansvar til den enkelte ungdom. Staten skal legge føringer og hindre uønsket markedsføring. Det er grunnleggende nødvendig. Likevel er det rimelig å kreve høyere grad av selvdisiplin. Slutt å oppsøke og følge steder som gir dårlig selvbilde.

Ta problemet ved roten!

Ofte er det for lettvint å skylde på “samfunnspress”. Det brukes som en unnskyldning. Problemet må tas ved roten. Høyres vedtak i helgen er ett steg i riktig retning. Hvis vedtaket går gjennom Stortinget vil det være positivt for de som idag opplever dårlig selvbilde, som følge av “rumpereklame”. Bloggere som Sophie Elise og Kristin Gjelsvik vil da ha tydeligere retningslinjer for hva de kan formidle sine følgere. Det samme vil selskapene som betaler i dyre dommer for bloggreklame.

Foto: NTB


NSB blir ny. Omdøpes Vy

Det blir ny form og farge for både NSB og Nettbuss. De to selskapene skal omdøpes til Vy. Det planlagte navnebytte har fått media til å koke. Svært splittende meninger og mange følelser i sving. Ny profil og nytt navn vil koste nesten 300 millioner skattefinansierte kroner. Er det rart omstillingen engasjerer en hel nasjon? Nei, egentlig ikke…

Foto: NSB

En vy for framtiden

NSB er ikke lenger et dekkende navn for vår virksomhet, uttalte konsernsjef Geir Isaksen. Det stemmer. Jernbanereformen har satt NSB i en konkurranseposisjon. Selskapet må være konkurransedyktige. Utenlandske aktører som Go-Ahead sikler på de norske togrutene. Sørlandsbanen er allerede tapt til fordel for britene. Likevel er det usikkert om en navneendring og ny profil er veien til suksess. Bedres transporttilbudet til de over 180 000 daglig reisende om toget er grønt istedenfor rødt?

“Hvis du vil skaffe deg fiender, prøv å endre noe” – USAs 28. president Woodrow Wilson.

Forandring fryder

Endring skaper debatt. Vi så det da Statoil ble Equinor. DnB Nor ble DNB eller forslaget om Sørtoget istedenfor Sørlandsbanen. Ofte er forandring nødvendig. Geelmuyden Kiese sier at “Står du stille blir du skutt”. Uten viljen til å utvikle, endre og fornye blir man hengende etter. En verden i stadig endring krever evnen til å forandre.

Manglende goodwill

NSB sliter allerede med manglende tillit hos sine brukere. Ofte forsinkelser, innstillinger og til tider proppfulle tog. Det blir derfor umusikalsk å høre om pengebruken knyttet til navnebyttet. NSB kommuniserer for mannen i gata at navn er viktigere en kundetilfredshet. Opplevelsen brukerne sitter igjen med er at NSB endrer navn og maler togene grønne, istedenfor å bedre togtilbudet. Det sender et skummelt signal til trofaste og lojale kunder.

Når det ikke går på skinner

Ledelsen i NSB og Snøhetta fikk trolig et lite sjokk. Den enorme responsen som kom etter offentliggjøringen av navneendringen burde likevel være forventet. All historie tilsier at ending vekker følelser og skaper debatt. Samtidig vil nok navnebyttet raskt aksepteres i samfunnet. Grønne tog og personale i nye uniformer som ruller inn på perrongen vil være rart, men greit. NSB er godt vant med kanselleringer, men dette navnebyttet blir neppe innstilt…

Foto: Frode Hansen, VG

Rajas venstresving i retning Skei Grande

Partileder Trine Skei Grande førte Venstre inn i regjering for et drøyt år siden. Partiet var i regjering. Skei Grande ble kulturminister. Venstre skulle blomstre på meningsmålingene. Dessverre var det heller en gammel bryllupshistorie fra åkeren i Trøndelag som fikk blomstre. Deretter har det “gått åt skogen” for de klimavennlige sosialliberalistene. Intern maktkamp. Lav oppslutning. Lite gjennomslag. Laber stemning.

Knoll & Tott
Foto: MARIAM BUTT/ NTB SCANPIX

Trøblete relasjon mellom Knoll og Tott

Finanspolitisk talsmann Abid Raja og partileder Trine Grande har et betent forhold. Fjoråret ble avsluttet med “høyttalerskandalen”. Partileder Grande baksnakket Raja på telefon under budsjettforhandlingene. Raja var selv tilstede og hørte Grandes reprimande. De nedsettende karakteristikkene partilederen serverte, resulterte i en sykemelding. Det er dårlig stemning blant de to profilerte Venstre-profilene og intern splittelse.

I forrige uke poserte Raja med sin dyre Rolex i D2. Komfortabel. Karismatisk Konkurranseklar.
Foto: Renate Torseth / DN

Klokkeklar tale

Som oppvarming til helgens landsmøte i Trøndelag stilte Raja til intervju. Der viste han null tillit til sin overordnede. På spørsmål om Raja mener Grande gjør en god jobb som partileder, svarte han at “hun er en god kulturminister”. Det er klokkeklar tale. Null tillit til partilederen. Seansen minner om Giskes svar på spørsmålet om Gahr Støre er egnet som partileder.

Partileder Trine Skei Grande må bort fra spakene. Venstre trenger en ny leder. Grande har svekket tillit. Hun har ødelagt for mange muligheter. Meningsmålingene har i lang tid vist at velgerne er overmodne for en ny høvding. Siste meningsmåling fra Kantar (8.mars 2019) viser at Venstre ligger på 2,2% ved stortingsvalg. Det er en nedgang på 0,3.

En kampklar Abid

Raja har åpenbart startet oppkjøringen mot partiledervervet. Han har opptrådd høflig i sine kommentarer om Grande. Denne ukens tydelige uttalelser for åpent kamera viser at Raja nå er på offensiven. Viken-politikeren har delt ut kraftige venstresvinger i retning Grande. Det blir en hard og lang maktkamp, der Raja vinner med knockout i siste runde.

Link til den nedslående Kantar-meningsmålingen. Venstre er i krise!

Et unødvendig barbesøk for Aps partyprins

Per Sandberg dro til Iran. Trond Giske dro på bar. Begge turene fikk store følger for de to mennenes politiske karriere. Det er et ordtak som sier “God dømmekraft kommer av erfaring. Erfaring kommer av dårlig dømmekraft.” Det siste døgnet har vist at Ap-politiker Trond Giske definitivt ikke har oppnådd god dømmekraft etter forrige vinters varslingssaker.

Foto: Morten Antonsen / Adresseavisa

Et comeback i toppolitikken var allerede vanskelig for Giske. En video av trønderen i festlig humør på Bar Vulkan, dansende med en langt yngre kvinne har gjort comebacket langt mer utfordrende. Kanskje umulig. Giske har på ny blitt tatt med buksene nede. Det er uintelligent, uansvarlig og ufornuftig oppførsel. Slikt får konsekvenser.

Trøndelag Arbeiderparti hadde innstilt Giske som nytt styremedlem i arbeidsutvalget. Selv hadde Aps hurragutt drømt om nestlederverv, men ting gikk i riktig retning. En plass i moderfylkets arbeidsutvalg var perfekt frem mot kommunevalget. Deretter stod Giskes comeback i rikspolitikken og 2021-valget for tur. Så bestemte Giske seg for å dra på byen med lederen av valgkomiteen i Trøndelag, Jorodd Asphjell.

Det er ikke ulovlig å ta seg en fest. Selv ikke i Arbeiderpartiet. Dans, latter og moro hører hjemme i enhver organisasjon. Men når man allerede har en dårlig forhistorie med alkohol, yngre kvinner og tillitsverv er det uklokt å kombinere alle disse faktorene. Spesielt når du allerede har medias søkelys på deg. Giske har helt bensin på eget bål.

Partileder Jonas Gahr Støre ga Giske en ny sjanse tidligere i vinter. Da skrev han at ingenting stod i veien for Giskes fulle deltakelse i partiet. Idag ser vi en langt mer skeptisk Støre. Han sier ordrett i stortingets vandrehall at både paritet og han er lei bråket rundt Giske. Det er veldig forståelig. Man ønsker å fremme Ap-politikk og snakke sak fremfor person. Det siste Arbeiderpartiet trenger er nok et oppsving i medieomtale knyttet til Giske.

Denne saken kommer til å spinnes videre i media. Konflikt selger som varmt hvetebrød. Det overrasker meg ikke om nestleder Hadia Tajik kommenterer saken i løpet av helgen. Dette er nok en gyllen mulighet for rogalendingen til å styrke sin egen posisjon i partiet.

Trøndelags stolte prins har nok en gang falt ned fra sin hvite hest. Det er ikke sikkert han klarer å klatre opp igjen denne gangen…

Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

En tydelig strategi kan føre tåkefyrsten til statsministerens kontor

Katastrofevalg i 2017. Metoo-skandalen med Giske. Intern splittelse og en leder med formue og høyrebakgrunn. Hvordan skal Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet kapre regjeringsmakten i 2021-valget?

Foto: Annemor Larsen / VG

Jonas Gahr Støre har vokst i rollen som opposisjonspolitiker. Etter flere år utenfor regjering og med dårlig oppslutning, kan det se ut som Arbeiderpartiet er på vei tilbake. Støre kunne blitt statsminister i høst da KrF skulle velge side i norsk politikk. Slik ble det ikke. Støre har derimot slått seg til ro med å være i opposisjon frem til neste valg.

Arbeiderpartiet må formidle et troverdig budskap til sine velgere. Klarer Støre dette kan han realisere statsministerdrømmen. Ketil Raknes og Bård Vegar Solhjell skriver i “Jakta på makta” at en strategi er å gjøre de riktige tingene, mens taktikk er å gjøre de riktige tingene på riktig måte. Arbeiderpartiet må ha en tydelig og bunnsolid strategi. Det er essensielt for Støre at folket tror på han og partiet. Velgerne skal forstå hva Støre ønsker å få gjennomslag for i regjering.

Valgkampen i 2017 baserte seg i stor grad på kritikk av skattelette til de rike. Dette budskapet ble en gjenganger i partilederdebattene. Støre må i den kommende valgkampen definere Aps politiske planer. Det holder ikke å kun kritisere Solberg-regjeringen for hva som er gjort og ikke gjort. Potensielle Ap-velgere bør bli motivert av arbeiderpartiets kronprins. Støre må formidle Aps ambisjoner for å lykkes i valget 2021. Det må komme tydelig frem hva en stemme til Arbeiderpartiet vil føre med seg.

Ved hjelp av strategisk politisk kommunikasjon må Støre sørge for at alle hans undersåtter er i samme båt. Et mål må være å få “alle” til å se mot samme problem. Løsningen på problemet skal være Arbeiderpartiets politikk. Strategien skal være felles, eid og delt. Alle trekker i samme retning. Alle føler eierskap til det som loves. Samtidig må strategien formidles på en god måte. Den må deles med folket, de potensielle velgerne. Alle skal med.

Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix