En tydelig strategi kan føre tåkefyrsten til statsministerens kontor

Katastrofevalg i 2017. Metoo-skandalen med Giske. Intern splittelse og en leder med formue og høyrebakgrunn. Hvordan skal Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet kapre regjeringsmakten i 2021-valget?

Foto: Annemor Larsen / VG

Jonas Gahr Støre har vokst i rollen som opposisjonspolitiker. Etter flere år utenfor regjering og med dårlig oppslutning, kan det se ut som Arbeiderpartiet er på vei tilbake. Støre kunne blitt statsminister i høst da KrF skulle velge side i norsk politikk. Slik ble det ikke. Støre har derimot slått seg til ro med å være i opposisjon frem til neste valg.

Arbeiderpartiet må formidle et troverdig budskap til sine velgere. Klarer Støre dette kan han realisere statsministerdrømmen. Ketil Raknes og Bård Vegar Solhjell skriver i “Jakta på makta” at en strategi er å gjøre de riktige tingene, mens taktikk er å gjøre de riktige tingene på riktig måte. Arbeiderpartiet må ha en tydelig og bunnsolid strategi. Det er essensielt for Støre at folket tror på han og partiet. Velgerne skal forstå hva Støre ønsker å få gjennomslag for i regjering.

Valgkampen i 2017 baserte seg i stor grad på kritikk av skattelette til de rike. Dette budskapet ble en gjenganger i partilederdebattene. Støre må i den kommende valgkampen definere Aps politiske planer. Det holder ikke å kun kritisere Solberg-regjeringen for hva som er gjort og ikke gjort. Potensielle Ap-velgere bør bli motivert av arbeiderpartiets kronprins. Støre må formidle Aps ambisjoner for å lykkes i valget 2021. Det må komme tydelig frem hva en stemme til Arbeiderpartiet vil føre med seg.

Ved hjelp av strategisk politisk kommunikasjon må Støre sørge for at alle hans undersåtter er i samme båt. Et mål må være å få “alle” til å se mot samme problem. Løsningen på problemet skal være Arbeiderpartiets politikk. Strategien skal være felles, eid og delt. Alle trekker i samme retning. Alle føler eierskap til det som loves. Samtidig må strategien formidles på en god måte. Den må deles med folket, de potensielle velgerne. Alle skal med.

Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix

Enkel retorikk og populisme taler for Trump-seier i 2020

Det er lenge igjen til presidentvalget i 2020, men valgkampen har for lengst startet over dammen. Allerede har elleve seriøse aktører lansert sitt kandidatur som presidentkandidat. Ikke overraskende vil demokratene gjøre alt i sin makt for å velte dagens høvding av tronen. Allikevel blir det svært jevnt. Mye peker på gjenvalg for dagens “Commander in chief” grunnet hans tydelige kommunikasjon.

Foto: Mandel Ngan / AFP

Det var få som trodde at tidligere realitykjendis og mangemilliardær Donald Trump skulle vinne presidentvalget i 2016. Trump vant i hovedsak fordi han sikret majoriteten av stemmene i de republikanske sørstatene, og vant kampen om “rustbeltet”. I tillegg kapret han hjertet til mange nasjonalistiske amerikanere. Dette sikret han plass i Det hvite hus.

Tydelig kommunikasjon og budskap er nøkkelen til suksess blant tilhørere. Trumps valgkamp var preget av svært enkel retorikk og proppfull av populisme. Trump talte så han ble forstått. Han sa det enkelt og for mange amerikanere holdt det. Han skulle få jobbene tilbake. Bygge en mur for å beskytte samfunnet og økonomien skulle blomstre. Han skulle “Make America Great Again”. Med Trump som leder skulle de sammen sikre en ny amerikansk storhetstid. Budskap spilte på nasjonalismen, og Trump fikk enorm støtte blant folk. Særlig blant hvite menn uten høyere utdanning.

Nå som det på ny blusser opp til ny valgkamp i USA, vil Trump trolig bruke samme oppskrift for å vinne. Enkle ord. Store valgmøter med tilhengere. Snakke positivt om seg selv og negativt om motstanderne. Det har funket før, og mye tyder på at det kan funke igjen. USA har oppnådd bedre økonomi, færre arbeidsledige og økt produksjon i eget land under Trump-administrasjonen. Derfor ligger mye til rette for Trump-seier i 2020.

Det handler om å bli forstått. Selvom budskapet kan være likt, vil den som evner å formidle på en lettfattelig måte ofte sanke mest støtte. Også her til lands er det enkle ofte det beste. Tegner Finn Graff portretterte nettopp dette for mange år siden. Carl I. Hagen og Jens Stoltenberg tilbyr pølser. Men det er Hagen som får kunder, fordi han presenterer sine varer slik at folket forstår hva han tilbyr.

Bilde: Finn Graff


Kan kongen på grasrota vende tilbake?

Vinteren 2017 ble katastrofal for Trond Giske. Da #Metoo-kampanjen nådde Norge, kom det flere varsler om upassende seksuell oppførsel fra Ap-politikeren. Giske trakk seg fra nestledervervet og har ligget i dvale det siste året. Igår kom bjørnen ut av hiet. Giske får ikke saken opp til ny behandling, men Ap-leder Jonas Gahr Støre sier det ikke står noe i veien for Giskes fulle deltakelse i partiet. Vil Aps folkekjære festløve klare et comeback i toppolitikken?

Foto: Ned Alley / NTB Scanpix

Varslingssaken vil alltid forbli et mørkt kapittel i Ap-historien. Det er også en svært stygg ripe i lakken for Giske. Samtidig ser man fortsatt en stor tillit i folket. Giske er godt likt på grasrota og i Trøndelag. For mange Ap-velgere er han den rette til å ta over etter Gahr Støre.

“Giske-saken” gjorde at splittelsen i partiledelsen ble svært tydelig. “Alle skal ned” av VG-journalistene Marie Melgård og Lars Joakim Skarvø ble utgitt i høst. Boken skildrer maktkampen mellom nestlederne Hadja Tajik og Trond Giske og katastrofevalget i 2017. Den interne splittelsen boken beskriver får vi nok se mer av, nå som Giske vender tilbake.

Det kan virke rart at Giske satser på comeback bare ett år etter de graverende detaljene om den upassende oppførselen. Ap-politikeren burde kanskje holde lav profil en stund til? Jeg mener det er et spørsmål om tid. Giske ønsker å være med på Ap-toget i retning toppen av løvebakken som regjeringsparti. Skal han få til dette må det handles raskt.

I siste meningsmåling fra TV2 6. februar klatrer Arbeiderpartiet 2% opp, mens Høyre faller over 4%. Mens dagens regjering river og drar i hver sin retning, kan det se ut som Støre gjør seg klar til å ta over statsministerens kontor i 2021. Om det skulle bli regjeringsskifte er Giske svært lysten på å få en sentral rolle. Derfor har han bare tiden av veien til å gjenreise seg.

I den “stigespill-lignende” jakten på makten mellom Tajik og Giske, er det liten tvil om at Giske falt ned den desidert lengste stigen vinteren 2017. Tajik prøvde å utnytte Giske-saken til å stryke sin egen posisjon og har nok sanket litt mer tillit innad i partiet. Allikavel skal det bli spennende å se hvem som tar over etter tåkefyrsten. Trønderpolitikeren har begynt å klarte igjen, og det kan gå fort mot toppen. Veldig fort.

Foto: Helge Mikalsen VG

Det uventede gir mest effekt!

Den mye omtalte Gillette-reklamen “We Believe: The Best Men Can Be”, har den siste tiden fått nettet til å koke. Mange mener Proctor & Gamble, eieren av merkevaren Gillette, tar opp et viktig tema relatert til #metoo-kampanjen. Andre hevder derimot reklamen skjærer alle menn over én kam, som ufølsomme og overgripende. Reklamefilmen har fått enorm publisitet, men hva ønsker høvel-og barberskumgiganten å oppnå med reklamefilmen?

http://time.com/5503156/gillette-razors-toxic-masculinity/

Tradisjonelt har man tenkt at reklame skal tiltrekke seg potensielle kjøpere, og øke salget. Det stemmer fortsatt. Bedrifter investerer i reklame og markedsføring for å øke salg, kapre nye markedsandeler og øke sin synlighet. Samtidig er dagens medielandskap preget av hard konkurranse. Du må skille deg ut, for å ikke bli glemt.

Det uventede og utradisjonelle fester seg på netthinnen, alt annet forsvinner. Gillette har skjønt viktigheten av å tørre å ta sjanser for å bli husket. En veldefinert mann som barberer seg på badet, med dyster belysning og dundrende musikk ville vært forutsigbart. Det ville ikke fått en distinkt plass i forbrukerens minne. Derimot har Gillette tatt en sjanse. Dagens reklame portretterer både den klassiske mannen som barberer seg, samtidig som reklamen evner å ta opp et samfunnsproblem som engasjerer.

Reklamefilmen skiller seg ut og har resultert i en polarisert debatt. Om filmen genererer økt salg vet jeg ikke, men den har vist at Gillette bryr seg om samfunnet. Gillette fremstår med reklamefilmen som en samfunnsengasjert merkevare. De bruker sin ledende posisjon i markedet til å belyse et aktuelt tema. Ettersom Gillette åpenbart henvender seg til menn, har de troverdighet til å belyse problematikken rundt menns upassende oppførsel. Hva målet var med kampanjen er vanskelig å si. Filmen har uansett vist seg å bidra til økt synlighet. Gillette har i mine øyne fått mer positivt enn negativt ut av filmen fordi de har turt å reflektere rundt menns atferd. Kanskje kan reklamen bidra til å barbere bort noe av den negative oppførselen i dagens samfunn?

Se den omdiskuterte filmen her:

S

All in all it’s just another brick in the wall…

President Trump har ønsket velkommen til et sirkus den siste måneden. Presidenten selv er sirkusdirektør. Trump får enorm publisitet, og i kjent stil har det kommet overraskende utspill og nye vendinger hver enste dag. Siste stikk er en kampanje som oppfordrer presidentens tilhengere å sende mursteiner til demokratene Pelosi og Schumer. Er presidenten sykelig opptatt av publisitet for øyeblikket?

Majoriteten av statsapparatet i USA har vært stengt i over en måned. President Trumps “shutdown” har fått katastrofale følger for over 800.000 statsansatte. Barnefamilier får ikke endene til å møtes og sliter med å kjøpe nødvendigheter som bleier og dekke boliglån. Allikevel virker det som om USAs Commander in Chief nyter hvert eneste minutt. Hvorfor? Vestlige medier følger presidentens neste trekk med argusøyne. Trump ser ut til å elske det. Han er i sentrum og får masse oppmerksomhet. Men hvorfor er muren så viktig?

Muren mot Mexico er et svært viktig symbol. Trumps valgkampseier i 2016 var basert på løftet om å bygge en mur. Muren skulle hindre uvelkomne innpass til USA fra Mexico og Mellom-Amerika. Muren svært symbolsk. Den skal på mange måter gjenspeile Trumps atferd som president. Sterk, uknuselig og ubevegelig. I utgangspunktet skulle Mexico betale for muren. Det har imidlertid blitt en mur slik Trump lovte sine velgere, og regningen blir ikke sendt over grensen. Regningen har heller lagt til rette for USA historiens lengste nedstenging av statsapparatet.

Det er kritisk for troverdigheten til Trump at det blir bygget en mur. Majoriteten av kjernevelgerne til presidenten forventer en mur. I tillegg har “shutdownen” økt fallhøyden. Dersom demokratene får viljen sin og statsapparatet gjenåpnes uten at det blir bevilget penger til muren, er det et alvorlig nederlag.

Presidentens drøm om gjenvalg i 2020 er avhengig av seier i “shutdownens”. Hvis Nancy Pelosi og Chuck Schumer makter å tvinge Trump til å gi etter på kravene, har sirkusdirektørTrump prestert å ende opp som klovnen i sitt eget sirkus.

Klarer du å bære ett sentrumsparti, klarer du to!

Etter å ha båret Venstre inn i regjering for nøyaktig ett år siden, gjør Solberg-regjeringen seg klar for å ta imot nok et sentrumsparti. KrF skapte politisk unntakstilstand i høst, og med et minimalt flertall går KrF nå inn i Solberg-regjeringen. Klarer regjeringen et sentrumsparti, bør den klare to.

Etter ukevis med forhandlinger hadde nok KrFs Kjell Ingolf Ropstad sett for seg roligere dager. Det blir imidlertid ikke tilfellet. Ropstad presterte å kaste bensin på bålet i beste sendetid på rikskanalen torsdag kveld. KrF-politikeren sjokkerte under Debatten, da forkynte han det glade budskap: “Kvinner som kan bære frem ett barn, bør klare to”. Ropstads preken ble ikke godt mottatt og har vekket sterke meninger i media.

Ropstads uttalelser kommer på toppen av et allerede turbulent KrF. Den nye regjeringsplattformen virker svært lite KrF-preget og 17 stemte mot regjeringsplattformen. KrF har kort og godt en krevende tid i møte. Det kristendemokratiske partiet må samles for å kunne gjenoppstå.

Solbergs nye regjering blir den første borgerlige flertallsregjeringen siden Willoch. Tiden vil vise om Solberg-regjeringen klarer å bære både et splittet KrF, kombinert med et Venstre hvor det også har vært interne uenigheter i vinter. Statsministeren må kanskje kontrollere de to sentrumspartiene som marionettdukker, hvis dette samarbeidet skal vare til neste valg?

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Har FrP tilgitt KrFs drittslenging?

KrFs skjebnevalg i høst satte hele det politiske Norge på pause. Nå venter utfordrende regjeringsforhandlinger med ønske om å danne en borgerlig flertallsregjering. Erna Solberg er positiv til at man nå kan legge grunnlag for mye god borgerlig politikk, men har Frp tilgitt KrF?

Høstens politiske kaos med Knut Arild Hareide i spissen har svekket KrFs omdømme blant FrP politikere og velgerne. Siv Jensens disipler har måtte finne seg i en rekke beskyldninger fra KrF-leiren. “FrP bidrar til et kaldere samfunn!” har vært hovedbudskapet. I tillegg ble reverseringen av tax-free-ordningen vindråpen som fikk begeret til å renne over for FrP.

Det skal bli spennende å se om FrP og KrF makter å samarbeide i en potensiell borgerlig regjering. De to partiene har svært ulike verdisyn og er uenige i mange sentrale politiske spørsmål. Flere viktige FrP-personligheter er lei KrF. Christian Tybring-Gjedde mener det er et tynnslitt samarbeidsklima. Det er nok mange som er enige i Tybring-Gjeddes syn på samarbeidsmulighetene.

Et regjeringssamarbeid preget av mye KrF-politikk vil være å se på som et stort tap for de fleste i FrP. De fleste har nok høstens “drittslenging” fra KrF friskt i minne, og ser på regjeringsforhandlingene som en revansjemulighet. Særlig i spørsmålet om innvandring, som er FrP-kjernesak nummer én, må nok KrF forvente å strekke seg langt.

Siv Jensen kommer trolig til å fremstå samarbeidsvillig og positiv til regjeringssamarbeidet. Samtidig vil det nok ta lang tid før majoriteten i FrP glemmer KrF-lederens utspill i mediene høsten 2018. Det kommende politiske året skal bli spennende å følge. Det betente forholdet mellom FrP og KrF blir tatt med inn i 2019, og det blir interessant å se resultatet av regjeringsforhandlingene på Hadeland.

“Tilgi dine fiender, men glem aldri deres navn.” – John F. Kennedy