Kostbare klimaløsninger skaper sosiale skiller i samfunnet

Det skyller en grønn bølge over landet. Ved årets lokalvalg bykset MDG opp på resultatlistene i storbyene. Hvordan vi skal løse klimautfordringene er et viktig spørsmål, men hvordan skal vi kommunisere klima, miljø og eventuelle løsninger? Er det plass til alle på det grønne toget, eller vil noen bli stående igjen på perrongen?

Splittet bybefolkning

Miljøpartiet De Grønne gjorde et brakvalg. Partiet fikk 15,3 % i hovedstaden og rundt 10% i Bergen og Trondheim. I forkant av valget tok ungdom til gatene, med ønske om politisk handling for å redde klimaet. Samtidig oppstod en motpol, bompengelistene. FNB oppnådde 16,7 prosent i Bergen og 9,2 % i Stavanger. I forkant av valget opplevde vi både et klimaopprør, og et bompengeopprør. Det illustrerer en økende polarisering i samfunnet.

Velger gjerne grønt

I en undersøkelse for Enova presenterte TNS Kantar at mellom 80-90 prosent av nordmenn er villige til å kutte i privat forbruk, til fordel for mer klimavennlige varer. Samtidig er veien lang fra en holdningsendring til atferdsendring. Det kan gjøre vondt å bytte fra bil til sykkel, eller fra kjøtt til fisk. I tillegg er økonomi en svært avgjørende faktor.

Klassedelt klimaendring

Rask oppblomstring av klimaoptimisme, har medført en motpol. Klimaskeptikere og miljømotstandere. Samfunnsgrupper som opplever at det grønne skiftet er forbeholdt eliten. Det er fortsatt slik at det ofte er billigere å velge klimafiendtlig. De som ikke har råd til å ta klimakloke valg føler seg forbigått av eliten og politikere som tar del i det grønne skiftet.

Atferdsutløsende kommunikasjon

Kommunikasjonen må være rettet mot fordelene og attributtene ved å velge grønt. De fleste velger grønne løsninger, hvis sluttresultatet oppleves godt. Samtidig må tilbudet og løsningene appellere til alle samfunnsgrupper, ikke bare de med god råd. Da senker vi risikoen for et sosialt skille mellom de som vil være med på det grønne skiftet, og de som faktisk har råd til å være med. Staten og næringslivet må kommunisere slik at folket faktisk blir med, ikke bare ønsker å være med.

Raja jakter makten i Venstre med utspill om “brun propaganda”

Etterdønningene av kommune- og fylkestingsvalget har gitt grobunn for en ny regjeringskrangel. Samtlige av regjeringspartiene opplevde tilbakegang ved valget. Lokal valgkamp havnet i skyggen av krangling om bompenger mellom de fire styrvingspartiene. Nå er det duket for nok et opprør. Denne gangen innad i Venstre og anført av Abid Raja.

Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Over og ut for Venstre?

Venstreleder Trine Skei Grande hadde lite å smile for etter årets katastrofevalg. Partiet havnet under sperregrensen, og fikk 3,9 prosentpoeng. Årsakene kan være mange, men det hersker liten tvil om at Venstre må redefinere veien videre. Hvor vil vi? Hva står vi for? Og ikke minst; hvem skal lede partiet fremover?

Raja vil sitte i førersetet

Like før helgen kom parlamentarisk nestleder i Venstre, Abid Raja med utspillet som har satt sinnene i kok hos FrP. “Vi skal si klart og tydelig fra hver gang Siv Jensen eller Sylvi Listhaug kommer med brun propaganda“. Siv Jensen var raskt ute med å kommentere at dette var helt uaktuelt med slike uttalelser. Jensen forventet at Skei Grande ville rydde opp i egne rekker umiddelbart!

Intern uro i et skadeskutt Venstre

Velgerne har vendt Venstre ryggen. Det liberale partiet med hjerte for klima og miljø har blødd velgere til blant annet MdG de siste årene. Spekulasjoner om maktkamp i partiledelsen har heller ikke vært bærekraftig for partiets oppslutning. Samtidig er det en dårlig løsningen å gå til angrep på FrP. Det svekker velgernes tillit til regjeringen.

Tåler FrP mer drittslenging fra samarbeidspartnerne?

I dagens politisk kvarter var FrPs Jon Helgheim tydelig på at FrP har hatt samme standpunkt rundt innvandringsspørsmålet de siste ti årene. En restriktiv, men rettferdig innvandringspolitikk. Venstre visste hva de kunne forvente av FrP, da de gikk inn i regjeringen. I likhet med Venstre, sliter FrP med velgerflukt og skuffende valgresultat. Utålmodige FrPere blir nok lite samarbeidsvillige når Raja anklager partiet for å spre brun propaganda.

Regjeringen må smile sammen igjen

Hvis regjeringssamarbeidet skal bedres, må regjeringen skape tillit, troverdighet og være tydelige. Til tross for en turbulent valgkamp og utspill fra Raja, bør statsministeren og hennes utvalgte menn og kvinner se mot fremtiden, sammen. Velgerne opplever regjeringstro og støy i mediene når partiene angriper hverandre åpent i media. Det er hverken regjeringen eller regjeringspartiene tjent med.

“Jeg liker drømmer for fremtiden bedre enn historier om fortiden” – Thomas Jefferson

Regjeringens bompenge-kommunikasjon

Bompenge-kaoset har preget det offentlige ordskiftet i flere uker. De fire regjeringspartiene har slitt med å komme til enighet i bompengesaken. For mannen i gata oppfattes det som en splittet regjering som krangler høylytt i media. Åpenbart har regjeringens krangling påvirket kommune- og fylkestingsvalget, men hvem har kommet best ut av bompengestriden?

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Å eie en sak

Tarjei Skirbekk skriver i boken “Hvordan vinne valg” om partiers sakseierskap. Partiene som har høy tillit hos velgerne, på et saksfelt velgerne bryr seg om, vil “eie” saken. Bompengeopprøret har vist at en betydelig del av velgermassen er opptatt av bompenger. I Bergen ble bompengepartiet størst ved en måling, og FrP har blødd velgere til FNB.

En regjering som trekker i hver sin retning

Opprørerne har i stor grad lykkes. Bompenger har blitt satt på dagsorden. Alle andre saker har blitt skygget over, til fordel for FNBs éne sak. Samtidig er det mye utydelig kommunikasjon fra regjeringen. Det har blitt utarbeidet en skisse, det har vært ekstraordinære landsstyremøter, konstruktive samtaler og man har jobbet for å finne en løsning der alle de fire regjeringspartiene får gjennomslag. Folket sitter igjen med et inntrykk av politisk kaos.

Folket vil ha handling

Ola Nordmann vil se lavere priser i bomringen. Thats it! Ofte er det viktig å kommunisere et enkelt og forståelig budskap til mottaker. KISS; Keep It Simple Stupid. Mannen i gata er ikke opptatt av utvalg, høringer, skisser og sonderinger. Han vil ha handling. Derfor er det bra at Erna Solberg nå har skåret igjennom og vist tydelig ledelse. Det har tatt tid, men statsministeren er avhengig av at regjeringen nå kan finne en løsning og gå videre.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Ringvirkninger

Regjeringsbråket har ført til at mange av valgkampsaker ikke har fått ønsket oppmerksomheten. Nå blir det spennende å se om de rødgrønne, med Støre i spissen, makter å få sine kjernesaker på agendaen. Det hersker liten tvil om at FNB er seierherrene i årets valgkamp, når det gjelder å få sin sak på dagsordenen.

Påskens ubestridte vinner

Appelsinbrusen Solo er et sikkert påsketegn. Det selges fem millioner liter av den gule brusen i påsken, noe som utgjør 20 prosent av det årlige Solo-salget. Hvordan har Solo klart å kapre posisjonen som påskebrus nummer én?


Tydelig kommunikasjon og profilering

Solfylte dager, skiturer i nesten smeltet snø og Solo på påsketur. Det er få ting som trigger nasjonalismen like mye som en Soloboks eller flaske på skitur. Den 85 år gamle brusen er profilert med konsekvente budskap over lang tid. Solo er innarbeidet som et sterkt symbol på påske. Merkevaren Solo ønsker å være den norske og velsmakende appelsinbrusen som ikke kan erstattes. Slik blir Solo også oppfattet. Unik, velsmakende, norsk.

Flere titalls leskedrikker med appelsinsmak, bare én Solo

For å etablere en solid merkevare, er det nødvendig å differensiere seg fra liknende produkter. Du må våge å være unik. Mange vil hevde Solosmaken er helt uerstattelig, men brus med appelsinsmak er ikke ekstraordinært. Smaken i seg selv er dermed et svakt differensieringspunkt.

Derfor sørger Ringnes for at Solo skal gi kunden noe mer. Det skal være en opplevelse å drikke Solo. Assosiasjonene skal komme som perler på en snor. Solo skal vekke minner fra du ser den gule flasken i butikken, til de søte boblene sildrer nedover halsen.

Konsistent posisjoneringarbeid

Markedsføringsguru Kevin L. Keller skriver at merkevarebygging handler om å bygge kjennskap og gjenkjennelse, ved å beslutte hva slags posisjon merket skal ha i forbrukerens bevissthet.

Over flere tiår har Solo drevet med grundig posisjoneringsarbeid. Solo har kapret posisjonen som nordmenns påskefavoritt. Hvis du spør en hvilket som helst nordmann om hvilken brus som er “påskebrusen”, vil en betydelig majoritet svare Solo. Det er et resultat av langsiktig merkevarebygging og posisjonering. Gjennom gode kampanjer, slagord og profilering.

Kundelojalitet

Solo havner i mange handlevogner på automatikk. Påskehandelen er ikke komplett uten Ringes sin gule kronjuvel i vognen. Solo oppleves for mange som en nødvendighet, ikke bare et ønske.

Lojale kunder er det beste en bedrift kan ha. Produktet kan selvfølgelig selge godt fordi det er en etablert og sterk merkevare. Samtidig bør enhver markedsførers våte drøm være å innarbeide produktet i folks vaner og etablere kundelojalitet. Forbrukeren vil kjøpe varen på automatikk, ikke fordi det er en sterk merkevare.

Nytenkende og innovativ

Det nytter ikke å hvile på laurbærene. Konkurrenter vil kapre en større markedsandel, og Solo må hver dag jobbe med både produkt og markedsføring. Derfor har Solo sørget for at kjerneproduktet leverer til kundens forventinger. Samtidig har man lansert biprodukter som Solo-is i samarbeid med Hennig Olsen, juicen Solrik og Solo Super uten sukker. Det styrker merkevaren Solo, og gjør at man kan henvende seg til flere forbrukere med ulike alternativer.

Solo-salget ser ikke ut til å avta denne påsken heller. Gammel vane er vond å vende. Så lenge Solo leverer et produkt som står til kundens forventinger og beholder posisjonen i den norske folkesjela, ligger alt til rette for gul påske i mange år fremover.


NSB blir ny. Omdøpes Vy

Det blir ny form og farge for både NSB og Nettbuss. De to selskapene skal omdøpes til Vy. Det planlagte navnebytte har fått media til å koke. Svært splittende meninger og mange følelser i sving. Ny profil og nytt navn vil koste nesten 300 millioner skattefinansierte kroner. Er det rart omstillingen engasjerer en hel nasjon? Nei, egentlig ikke…

Foto: NSB

En vy for framtiden

NSB er ikke lenger et dekkende navn for vår virksomhet, uttalte konsernsjef Geir Isaksen. Det stemmer. Jernbanereformen har satt NSB i en konkurranseposisjon. Selskapet må være konkurransedyktige. Utenlandske aktører som Go-Ahead sikler på de norske togrutene. Sørlandsbanen er allerede tapt til fordel for britene. Likevel er det usikkert om en navneendring og ny profil er veien til suksess. Bedres transporttilbudet til de over 180 000 daglig reisende om toget er grønt istedenfor rødt?

“Hvis du vil skaffe deg fiender, prøv å endre noe” – USAs 28. president Woodrow Wilson.

Forandring fryder

Endring skaper debatt. Vi så det da Statoil ble Equinor. DnB Nor ble DNB eller forslaget om Sørtoget istedenfor Sørlandsbanen. Ofte er forandring nødvendig. Geelmuyden Kiese sier at “Står du stille blir du skutt”. Uten viljen til å utvikle, endre og fornye blir man hengende etter. En verden i stadig endring krever evnen til å forandre.

Manglende goodwill

NSB sliter allerede med manglende tillit hos sine brukere. Ofte forsinkelser, innstillinger og til tider proppfulle tog. Det blir derfor umusikalsk å høre om pengebruken knyttet til navnebyttet. NSB kommuniserer for mannen i gata at navn er viktigere en kundetilfredshet. Opplevelsen brukerne sitter igjen med er at NSB endrer navn og maler togene grønne, istedenfor å bedre togtilbudet. Det sender et skummelt signal til trofaste og lojale kunder.

Når det ikke går på skinner

Ledelsen i NSB og Snøhetta fikk trolig et lite sjokk. Den enorme responsen som kom etter offentliggjøringen av navneendringen burde likevel være forventet. All historie tilsier at ending vekker følelser og skaper debatt. Samtidig vil nok navnebyttet raskt aksepteres i samfunnet. Grønne tog og personale i nye uniformer som ruller inn på perrongen vil være rart, men greit. NSB er godt vant med kanselleringer, men dette navnebyttet blir neppe innstilt…

Foto: Frode Hansen, VG

Rajas venstresving i retning Skei Grande

Partileder Trine Skei Grande førte Venstre inn i regjering for et drøyt år siden. Partiet var i regjering. Skei Grande ble kulturminister. Venstre skulle blomstre på meningsmålingene. Dessverre var det heller en gammel bryllupshistorie fra åkeren i Trøndelag som fikk blomstre. Deretter har det “gått åt skogen” for de klimavennlige sosialliberalistene. Intern maktkamp. Lav oppslutning. Lite gjennomslag. Laber stemning.

Knoll & Tott
Foto: MARIAM BUTT/ NTB SCANPIX

Trøblete relasjon mellom Knoll og Tott

Finanspolitisk talsmann Abid Raja og partileder Trine Grande har et betent forhold. Fjoråret ble avsluttet med “høyttalerskandalen”. Partileder Grande baksnakket Raja på telefon under budsjettforhandlingene. Raja var selv tilstede og hørte Grandes reprimande. De nedsettende karakteristikkene partilederen serverte, resulterte i en sykemelding. Det er dårlig stemning blant de to profilerte Venstre-profilene og intern splittelse.

I forrige uke poserte Raja med sin dyre Rolex i D2. Komfortabel. Karismatisk Konkurranseklar.
Foto: Renate Torseth / DN

Klokkeklar tale

Som oppvarming til helgens landsmøte i Trøndelag stilte Raja til intervju. Der viste han null tillit til sin overordnede. På spørsmål om Raja mener Grande gjør en god jobb som partileder, svarte han at “hun er en god kulturminister”. Det er klokkeklar tale. Null tillit til partilederen. Seansen minner om Giskes svar på spørsmålet om Gahr Støre er egnet som partileder.

Partileder Trine Skei Grande må bort fra spakene. Venstre trenger en ny leder. Grande har svekket tillit. Hun har ødelagt for mange muligheter. Meningsmålingene har i lang tid vist at velgerne er overmodne for en ny høvding. Siste meningsmåling fra Kantar (8.mars 2019) viser at Venstre ligger på 2,2% ved stortingsvalg. Det er en nedgang på 0,3.

En kampklar Abid

Raja har åpenbart startet oppkjøringen mot partiledervervet. Han har opptrådd høflig i sine kommentarer om Grande. Denne ukens tydelige uttalelser for åpent kamera viser at Raja nå er på offensiven. Viken-politikeren har delt ut kraftige venstresvinger i retning Grande. Det blir en hard og lang maktkamp, der Raja vinner med knockout i siste runde.

Link til den nedslående Kantar-meningsmålingen. Venstre er i krise!