Influensere rammes av korona: – Det var et skikkelig slag i trynet

Denne saken skrev jeg for Kampanje.com og ble publisert 15.april.

Færre oppdrag og mindre inntekter er refrenget for flere av landets største bloggere og influensere. Koronakrisen rammer norske influensere som jobber i et marked som ifølge analyseinstituttet IRM anslås å ligge på nærmere 300 millioner kroner. Hvor stor nedgangen blir som en følge av koronakrisen gjenstår å se, men de populære influenserne Sophie Elise Isachsen og Camilla «Treningsfrue» Andersen ser lyst på fremtiden og bruker karantenetiden til å fornye seg. 

MÅTTE LUKKE DØRENE: Camilla “Treningsfrue” Andersen startet blogg for snaue tre år siden. Fem dager etter åpningen av sitt nye treningssenter slo koronakrisen inn og dørene måtte lukkes. Foto: Scanpix

– Vi må utnytte tiden til å lage mye nytt innhold, sier Sophie Elise Isachsen (25).

Etter over ti år på bloggtoppen, la Sophie Elise Isachsen (25) ved årsskiftet ned bloggen. Nå bruker hun den ufrivillige pausen som koronakrisen har skapt til å fornye og forbedre seg.

– Det er mange bransjer som rammes hardere enn oss. Som influenser kan du hele tiden produsere nytt materiale og innhold. Selv fokuserer jeg mye på Youtube, som jeg ellers får lite tid til, sier hun.

Gjennom selskapet Sophie Elise AS omsatte hun for 4,2 millioner kroner, med et resultat før skatt på drøye tre millioner kroner i 2018.  Nå spørs det om omsetningen holder seg som en følge av at alle planlagte oppdrag som innebærer menneskelig kontakt, er utsatt eller avlyst.

– Jeg holder vanligvis endel foredrag og lager egen TV-serie. Dette er selvfølgelig satt på vent. Planer fra mai og utover forholder jeg meg til som normalt, hvis ikke annet blir avtalt, sier Sophie Elise Isachsen.

SKRIVER BOK: – Jeg skriver videre på min tredje bok og utvikler merkevaren Glöd. Det meste blir likt som før, sier Sophie Elise. Her fra Kampanje-eventet Influencer marketing-dagen. Richard Apeland.

Restaurantbransjen inspirerer

Samtidig er hun opptatt av å gi samarbeidspartnere og kollegaer et lite pusterom når krisen er over.

– De skal få tid til å lande igjen før jeg begynner å trekke i tråder, og starte nye prosjekter, understreker hun.

På spørsmål om bransjer som har inspirert de siste ukene, fremhever hun spesielt en næring.

– Restaurantbransjen inspirerer meg! De har kastet seg rundt og funnet kreative måter å nå kundene sine på, sier Sophie Elise. 

Selv har hun planen klar for å nå ut til sine følgere og utvikle seg de neste månedene med blant annet bokskriving og utvikling av merkevaren Glöd.

– Så du posisjonerer deg ikke annerledes som følge av korona?

– Jeg har aldri tenkt noe over hvordan jeg posisjonerer meg. Jeg gjør det jeg selv ønsker å holde på med. Det forandrer seg heller ikke nå. Der er jeg veldig heldig, sier hun.

Måtte stenge etter fem dager

En som må løfte tyngre fremover er Camilla Andersen (36), bedre kjent som Treningsfrue. Sammen med mannen rakk hun akkurat å åpne nytt treningssenter, før hele Norge ble stengt ned.

– Det var et skikkelig slag i trynet! Fem dager etter åpningsfesten måtte vi lukke dørene, sier Andersen.

Andersens selskap hadde i 2018 en omsetning på 2,5 millioner kroner og satt igjen med et lite overskudd før skatt på 139.000 kroner. Nå er hun tydelig på hva som må gjøres fremover.

SMILENDE: Treningsfrue var overlykkelig etter åpningen av nytt treningssenter, fem dager senere måtte hun stenge.

– Nå handler det om å holde Instagram og Facebook varmt. Vi har allerede fått kjemperespons med ukentlige programmeringer, utetreninger, Live-økter og hyppige oppdateringer, sier hun.

– Hva kommuniser du til følgerne?

– At dette skal vi klare sammen! Vi må senke skuldrene litt og holde det gående. Særlig deler jeg hverdagslig materiell og prøver å vise at det går an å «leve som normalt», sier hun.

Hun merker et solid trykk på sosiale medier.

– Matvideoer slår godt an, fordi folk har bedre tid på kjøkkenet. I tillegg prøver jeg å lage litt humor av situasjonen med hjemmekontor, lekser og barn, sier Camilla Andersen.

Mange blir inspirert Treningsfrues treningstips som selv ble hedret med prisen Årets influencer trening og helse for noen år siden. Nå heier hun på de som skaper treningsglede for store og små i en vanskelig tid.

– Right to Play gjorde en fantastisk jobb med trening på TV 2! Jeg fikk selv æren av å delta på en økt. Familier som kjører treningsøkter sammen i stuen, det inspirerer, sier hun.

Situasjonen har vært mer utholdende enn hun hadde trodd, men Camilla Andersen bretter opp ermene og ser lyst på fremtiden.

– Vi satser for fullt. Crossfit-senteret skal videreutvikles og jeg gleder meg til å fortsette å gi følgerne mine med gode treningsråd gjennom og etter krisen, sier hun.

BI-lektor: – Noen vil falle fra. Rosablogging er utdatert!

Høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, Morten William Knudsen, mener man vil se en avskallingseffekt, men tror både publikum og annonsører oppfatter influencere som et trygt valg under krisen.

– Vi ser at mediebruken har økt betydelig de siste ukene. Folk har bedre tid og søker trygghet hos opinionslederne. De fungerer som et anker i en utrygg tid, sier Knudsen.

BI-BERGENS STORE SØNN: Morten William Knudsen F: Richard Apeland

Han tror de beste vil overleve krisen.

– Influencere som tilføyer substans til følgerne sine, vil komme styrket ut av krisen. De andre vil falle fra. Rosablogging er utdatert, slår Knudsen fast.

Høyskolelektoren tror pandemien vil fremkalle et sunt skifte innen influencer-markedsføring.

– Vi kommer til å oppleve en endring. Ferske navn med nytt fokus vil slippe til og bli hørt. Krisen åpner døren for nye påvirkere som tar samfunnsansvar og har troverdighet knyttet til bærekraft og økonomi, avslutter Knudsen.

Korona-knekk for Trump?

Joe Biden blir etter alle solemerker Demokratenes presidentkandidat. Mens det hersker liten tvil i den republikanske leiren om hvem som forblir partiets ener i fire nye år. Hvordan påvirker korona-pandemien valgkampen over dammen og blir det gjenvalg for onkel Donald?

KAMPHANER: To hvite menn med hvitt hår. Hvem trekker det lengste strået?

Søker etter trygghet

I krisetider ser vi tradisjonelt at folks tillit til lederen øker. Befolkningen opplever trygghet ved å klamre seg fast til den etablerte lederen. Her til lands gjør Erna Solberg det godt på meningsmålingene etter tydelig korona-lederskap. Også i Europas største økonomi, Tyskland, stiller det tyske folk seg samlet bak kansler Merkel.

Denne innsikten gjelder også i USA. Donald Trump er en løs kanon. Mange amerikanere liker hverken han eller hans lederskap under Korona, men det er vanskelig å stå på sidelinjen og kritisere landets overhode.

Biden sliter med å posisjonere seg

Primærvalgene er utsatt til juni. Valgmøter er avlyst og Biden taper mye TV-tid. Nasjonen følger med argusøyne presidentens daglige pressekonferanser og nye tiltak. Det rammer Bidens posisjonering. Som en brikke i andres spill får han ikke kommunisert sine planer som president.

I tillegg er det vanskelig å kritisere presidenten midt i den krevende krisen. Det kan oppleves svært umusikalsk hvis Biden kritiserer Trump nå. Biden må heller sanke tillit i det stille blant potensielle velgere, forberede seg til fremtidige debatter og kvesse redskapene. For når dette er over, vil vi se et voldsomt valgkampsirkus i kjent amerikansk stil.

FORBEREDT: Biden var bedre forberedt på alternativ håndhilsen, enn det Solberg var

Ellevill børsoppgang barbert bort

Siden Trumps inntog på det ovale kontoret har han skrytt vilt og hemningsløst av den amerikanske økonomien. Under hans ledelse har Dow Jones vært all time high, det er skapt mange nye jobber og ledigheten har vært lav.

Så fikk The Donald Korona-viruset i fanget. Blodrøde tall har på én måned barbert bort flere års børsoppgang. Arbeidsledigheten er også høyere enn noen gang før.

Har ikke lenger ess i ermet

Nedgangen i landets økonomi skaper trøbbel for den sittende presidenten. Trump har ikke lenger gode kort på hånden. Han kan ikke snakke seg bort fra det faktum at økonomien nå er elendig under hans ledelse. Argumentet som tidligere har vært Trumps ubestridte bevis på hans suksess, holder ikke lenger vann.

THE CHINA VIRUS: Trump med bilde av COVID-19 under pressemøte i Atlanta.

Klokken tikker for presidenten

Trump kom sent på banen og avfeide alvoret av “the China virus”. De neste ukene blir avgjørende. En leder kan oppleve gode meningsmålinger i krevende tider, men må på lang sikt gjøre seg tilliten fortjent. Hvis krisen varer lenge uten at Trump får stoppet den negative utviklingen, vil folket bli utålmodige og søke etter nye alternativer. Da er Biden trippende klar på innbytterbenken.

Derimot vil det være vanskelig for den tidligere visepresidenten å vinne over Trump hvis krisen går raskt over. Det vil gi Trump en selvtillitsboost av dimensjoner, og en seier han vil referere til i enhver debatt.

FrPs gode oppslutning, Høyres stjerneskudd og Venstres løse kanon

IS-kvinnen ble tungen på vektskålen for Jensen og co. Etter en lengre periode med mye uro i regjeringen, valgte FrP å avslutte regjeringssamarbeidet. Norge har fått en mer sentrumsnær mindretallsregjering, og vi kan forvente mer støy i Stortinget. Samtidig har FrP allerede befestet sin posisjon som opposisjonsparti. Hyppige medieutspill, høylytt motstand i Stortinget og klar kommunikasjon til velgerne; nei til avgifter, skatt og innvandring.

Harmonisk blomstertog

Solbergs utvalgte kvinner og menn kom smilende nedover en solfylt slottsplass. Tilsynelatende med ny energi og motivasjon. Det har vært noen krevende år for regjeringen, som har spriket for mye i hver sin retning. Nå er tiden inne for å høste ny tillit hos velgerne, før valget i 2021.

Hurragutten Raja

Venstres Abid Rajas våte drøm gikk i oppfyllelse. Den nyutnevnte kulturministeren har lenge ønsket ministerpost, og fikk endelig en plass på laget til Statsministeren. Det er tydelig at Raja posisjonerer seg for enda større verv i partiet, gjerne på toppen av næringskjeden. Raja figurerer hyppig i media. Den folkelige politikeren prøver å vri enhver situasjon til egen oppmerksomhet, enten det er dressvalg til statsråd hos kongen eller sang og dans i sin tale på Gullfisken. Det er flott med en energisk kulturminister, men Rajas agenda er klar; han skal opp og frem.

Høster støtte med Bru og Asheim

Høyres to stjerneskudd Tina Bru og Henrik Asheim har begge fått fortjent tillit i den nye mindretallsregjeringen. Bru får en utfordrende oppgave med å peke ut rett kurs i norsk olje-og energipolitikk. Det skal tas hensyn til mange ulike interesser. Grønne velgere forventer en tydelig miljøprofil og stiller harde krav til Bru. Samtidig trenger regjeringen FrP på laget i mange saker på Stortinget, og FrP vil ikke gi slipp på hverken oljeinntekter eller arbeidsplasser.

Henrik Asheim er karismatisk og viktig for Høyre fremover, både i sin nye ministerjobb for høyere utdanning, men spesielt i de kommende valgene. Asheim er dyktig politisk og gjør et godt inntrykk i media. Den smilende bærumsgutten i tospann med Bru gjorde et ærlig og folkelig intervju på fredagens Lindmo. Det var nok mange som fikk øynene opp for de to relativt unge, men dyktige politikerne Høyre nå løfter frem. Det vil forhåpentligvis bedre oppslutningen til Høyre, som har lidd av regjeringsslitasjen.

Henrik Asheim er en likandes kar. Her fra 2015 da Thorvald Dommerud og undertegnede fikk følge han en dag på Stortinget.

Hopper på meningsmålingene

Det kan se ut som FrP gjorde klokt i å tre ut av regjeringen. Partiet opplever medlemsvekst og gode målingsresultater. Som opposisjonsparti kan FrP skrike litt høyere enn tidligere og virkelig tale egen politikk. Velgerne verdsetter at partiet tar tydelig standpunkt i saker om innvandring, skatt og byråkrati. Politikerne snakker rett fra levra. Spørsmålet blir hvor mye gjennomslag partiet får i Stortinget sammen med mindretallsregjeringen. FrP foretar uansett en klok strategisk posisjonering mot 2021.

FrP gjør det godt på meningsmålingene, men vil det vare til valget?

Her er det banning, passion og entusiasme

Denne artikkelen skrev jeg som frilansjournalist for bransjenettstedet Kampanje.com desember 2019.

Det bergenske lynnet er «nåkke for seg sjølv». Du må kjenne vinden i håret mellom de syv fjell, sier daglig leder i NOR PR Fredrik Hannestad.

Daglig leder Fredrik Hannestad er fornøyd med tilværelsen i Bergen. Foto: Richard Apeland

Mens nesten alle de store PR-kjempene er stasjonert i Oslo, har Hannestad og mannskapet bygget opp landets største PR-byrå med hovedkontor utenfor Oslo. Også konkurrenten Geelmuyden Kiese opererer noe av virksomheten fra Bergen. Hvordan har GK og NOR PR lyktes i vestlandshovedstaden?

– Du må ha en bergensk identitet! Majoriteten av våre kunder er etablert i Bergen. For oss er det helt avgjørende at vi er tilstede i byen og treffer markedet, konstaterer Hannestad.

Forventer økt lønnsomhet i 2019

Etter fallende resultat de siste årene, spår byrålederen et solid resultathopp. Når årets regnskap er gjort opp, forventer han over én million i resultat før skatt. Det betyr en økning på formidable 146% fra 2018.

– Vi har gått med overskudd de siste 20 årene, men 2019 blir et svært godt år for oss, smiler Hannestad.

Blant elementene som har bidratt til resultatveksten, trekker Hannestad frem at byrået har opplevd et kompetanseløft. Selskapet teller færre hoder, men gjennomsnittsomsetningen per medarbeider har økt. 

Spår videre vekst i 2020

Med store selskaper som blant annet oljegiganten Wintershall og Teknologisenter Mongstad på kundelisten er det gode framtidsutsikter, skal vi tro Bergensbyrået. 

– Det kommende året vil preges av økning i både ansatte og omsetning. Vi skal utnytte samarbeidet med Media Bergen bedre, og jobbe mer på tvers av Oslo og Bergen, sier Hannestad.

Mindre konkurranse, voksende marked

Konkurransen blant byråene i Bergen er mildere enn i hovedstaden. Det er langt færre om beinet. Blant de store aktørene i bransjen, har kun Geelmuyden Kiese satset på kontor i Bergen. Det til tross for at GK la ned virksomheten i Bergen i 2000.

– Det har overrasket meg at ikke flere av Oslo-byråene har valgt å satse i Bergen. Det er klart at med både Storting og Regjering i Oslo, driver vi mindre med myndighetskontakt, men til gjengjeld byr Bergen på langt mer banning, passion og entusiasme, stadfester Hannestad.

Kjempestor forskjell mellom Oslo og Bergen

Et steinkast unna NOR PR sine kontorer er hovedkonkurrenten stasjonert. I medieklyngen Media City holder viseadministrerende direktør i Geelmuyden Kiese Gruppen, Svein Roger Selle, fortet. I likhet med Hannestad uttrykker Selle viktigheten av fysisk tilstedeværelse.

– Skal du overleve her, er du nødt til å skjønne hva som rører seg i Bergen. GK er et samfunnsbyrå hvor fabrikken vår ligger i Oslo, der vi produserer mye av leveransene til kunden. Likevel er det avgjørende å tilby markedet i Bergen seniorkompetanse som kjenner byen, sier Selle.

Viseadministrerende direktør i Geelmuyden Kiese Gruppen, Svein Roger Selle. Foto: Richard Apeland

Partneren vokste opp i Loddefjord. Han startet karrieren i GK, og jobbet deretter ti år i MK Norway som leder, eier og styreleder. I 2016 vendte Selle snuten hjemover til GK for å lede selskapets Bergen-satsing.

– Det er kjempestor forskjell fra det som skjer innenfor ring 3 og i Bergen. Vi har et internasjonalt og tett miljø, med store aktører. Bergen er Norges havhovedstad og næringslivet er preget av fisk, skipsfart, olje og energi Her er du nødt til å ha salt i håret og kjenne lukten av tang, gliser bergenseren.

Geelmuyden Kiese har kontorer i Oslo, Bergen, Stockholm og København. Driften i Bergen inngår i det nasjonale regnskapet, som i 2018 viste 152,8 millioner i driftsinntekter. GK har to ansatte med base i Bergen.

NOR PR omsatte i 2018 for snaue 12 millioner, med et resultat på 405.000 kr. Selskapet teller ti ansatte.

Splittet allianse samles til selskap

I disse dager er det 70 år siden militæralliansen NATO så dagens lys. I den anledning har Dronning Elizabeth invitert alle medlemslandenes ledere til markering. Det er en splittet allianse som er bedt til fest hos den britiske monarken. Selskapet vil preges av konfrontasjon, usikkerhet og falske smil. Hva kan vi vente i juleselskapet til Storbritannias bestemor? Tar Onkel Donald styring? Aksepterer fetter Macron å bli satt på plass? Og hvordan opptrer selskapets pragmatiker, Stoltenberg?

Hva skjuler seg bak smilene til storebror og lillebror?

Hensikten med forsvarsalliansen er tydelig formulert: Et angrep på et medlemsland, er et angrep på alliansen. En for alle, alle for en. I Norge er vi svært avhengige av NATO-samarbeidet. Forsvarsstrukturen vår er basert på betydelig støtte fra storebror over dammen. I tillegg til hjelp fra våre europeiske naboer. Men når noen av naboene skyter fra hoften og kommer med utspill som kaller alliansen hjernedød, får det konsekvenser. Emmanuel Macron har tråkket i salaten, og det vil få konsekvenser.

Varsellampene bør lyse

Ingen liker negative kommentarer fra samarbeidspartnere. Spesielt ikke alliansens mektigste mann. President Donald Trump leder det NATO-landet som bidrar mest økonomisk, og viste tydelig at han synes Macrons uttalelse var både respektløs og fornærmende. I frokostmøte med Generalsekretær Jens Stoltenberg kom det fram at den amerikanske presidenten har lite til overs for franskmannens karakteristikk av alliansen. Når det slås sprekker i samarbeidet mellom de store medlemslandene, bør varsellampene lyse rødt.

Stryker Trump med hårene

Trump og Stoltenberg kommer godt overens. Etter at den amerikanske mangemilliardæren inntok det hvite hus har de andre NATO-landene økt sitt bidrag til alliansen betydelig. En effekt presidenten ofte kommuniserer til pressen. “We are doing great after I won” uttrykte en smilende Trump til pressen. Stoltenberg brukte anledningen til å fremme hvor viktig samarbeidet er, samtidig som han ved flere anledninger ga honnør til Trump. Taktisk og smart gjort av vår tidligere statsminister. Trump elsker skryt, og det opprettholde den gode relasjonen til USA, selvom det for noen kan oppleves som smisking.

De mektige lederne har møttes flere ganger. Her fra Stoltenbergs besøk i Washington.

En farlig cocktail

Frankrikes president Macron er frittalende og hans kritikk av NATO falt i dårlig jord hos Trump. I tillegg til Macrons utspill, er ikke den amerikanske presidenten fornøyd med Tysklands økonomiske bidrag til alliansen. Merkel og co bidrar har ikke nådd alliansens mål om å betale 4 % av landets BNP. Når USA er misfornøyd med noen av de største medlemslandene i NATO, er det et problem som bør fikses raskt. Risikerer man at Trump kutter bidraget til alliansen, setter det hele samarbeidet i fare.

Selskapet må finne sammen

Den snakkesalige presidenten har tidligere uttrykt at han problemfritt kan trekke USA ut av NATO. For Norges og Europa sin del ville det vært katastrofalt. Vi får håpe Trump blir værende i selskapet, og ikke reiser seg og går midt under hovedretten. Partene må finne sammen og dra i samme retning, det er alle tjent med.

Kundeflukt for Norgesgruppen?

Norsk dagligvarekjede har vært et eventyr, med svært lønnsom vekst. En evigvarende prisfest har resultert i store overskudd og søkkrike eiere. Nå har Konkurransetilsynet tråkket på bremsen. Tilsynet har avdekket markante forskjeller i innkjøpsprisene mellom Norgesgruppen og konkurrentene. Slike avsløringer ødelegger konkurranse og svekker tillit, men vil forbrukerne vende Norgesgruppen ryggen?

Razzia, rabatt og rabalder

Norsk dagligvarebransje huser få, men svært store aktører. Markedslederen Norgesgruppen, og konkurrentene Coop og Rema. Konkurransetilsynet har de siste årene kartlagt innkjøpsbetingelsene deres. Resultatet er nedslående. Norgesgruppen får ofte opp mot 15% i rabatt av leverandørene, sammenliknet med Rema og Coop. Er det problematisk, eller bare en konsekvens av gode forhandlinger?

Den folkekjære kronjuvelen i Norgesgruppe-porteføljen, Kiwi, lover at kunden skal kjøpe kjapt, trygt og billig. Men når butikkjeden har langt rimeligere innkjøpspriser enn sine konkurrenter, er det rettferdig?

Markedsmakt og dominans

Norgesgruppen kontrollerer opp mot halvparten av dagligvaremarkedet. Det er åpenbart at leverandørene strekker seg langt for å gjøre handler med markedslederen. Den dominerende kjeden har lov til å oppnå gunstige innkjøpspriser. Likevel kan det være problematisk. Hvis virkningen av de lave prisene er at forbrukerne har betalt for høye priser, vil det brudd med konkurranseloven.

Fungerer som en airbag

Et godt omdømme gjør at bedriften tåler en støyt. Litt som en airbag, skal omdømmet bidra til at bedriften er robust og kapabel til å stå i stormen. De to butikkonseptene Kiwi og Meny, er begge plassert høyt på årets RepTrak-måling, som tar pulsen på norske virksomheters omdømme. Forbrukerne tilgir raskere de med godt omdømme. Derfor er det grunn lite som taler for at Norgesgruppen skal oppleve kundeflukt, som et resultat av rapporten.

RepTrak-undersøkelsen gjennomføres årlig av kommunikasjonsbyrået Apeland og Reputation Institute

Nordmenn verdsetter rettferdig konkurranse og ærlighet

Avsløringene fra Konkurransetilsynet vil føre til støy rundt Norgesgruppen. Det kommer en innstramming i dagligvaremarkedet, men imperiet til familien Johansson knekker ikke med det første. Vi elsker billige dagligvarer. Vi liker Kiwi og vi glemmer raskt. Med tydelig og ærlig kommunikasjon, vil forbrukerne fortsatt trille knallgrønne handlevogner hos Norgesgruppen.

Solvik-Olsen vil sette FrP i førersetet med mykere kommunikasjon

Et skadeskutt FrP blødde velgere i stor skala under høstens valg. Partiet endte med en oppslutning på begredelige 8,2 prosent. Nå vil tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen føre en mildere retorikk, og ta partiet til nye høyder. Er dette første akt av den kommende maktkampen i FrP?

Peker på utfordringene

Etter å ha oppholdt seg “over dammen” det siste året, har Solvik-Olsen observert norsk politikk fra siden. Konklusjonen fra den bilentusiastiske rogalendingen er enkel: Det krangles for mye! Solvik-Olsen peker blant annet på alt støyet rundt bompenge-krangling og debatten om snikislamisering. Velgerne oppfatter at regjeringen drar i hver sin retning. Dette vil Frp nestlederen gjøre noe med.

Budskapet når ikke frem

FrP oppfattes ikke tydelige nok. Partiet har hyppig havnet i offentlig debatt med Venstre og KrF. Regjeringssamarbeidet har blitt en voksende byll for FrPs kommunikasjon. Budskapet kommer ikke tydelig frem, og partiet har mistet mye av velgernes tillit. Det vises på valgresultatene.

«Vi må selv bidra til at fordommer om partiet vårt forsvinner. Vi må velge ord som gjør at debatten handler om løsningene våre, ikke retorikken.» Ketil Solvik-Olsen i sin nye bok “På veien”.

Vil samle partiet

Idag oppleves nok Sylvi Listhaug som prinsessen i partiet, og en aktuell arvtaker etter Siv Jensen. Listhaug er tydelig, snakker fra levra og appellerer til grasrota i FrP. Samtidig har vi sett at hennes utspill har skapt bråk innad i regjeringen. Solvik-Olsen ønsker derimot å være mer samlende. Partiet skal være mer romslige. Solvik-Olsen tar også til orde for at FrP skal kunne være et styringsparti.

Velgerne må oppfatte budskapet

Den amerikanske kommunikasjonsmannen Frank Luntz sier “Its not what you say; its what people hear that matters”. I politisk kommunikasjon er det avgjørende at velgerne forstår partiets visjoner. FrP må spisse budskapet, og presentere løsninger folket har troen på. Det er mye misnøye blant potensielle FrP-velgere. Partiet må sørge for å konvertere denne misnøyen til økt oppslutning.

Jakta på makta

Dersom Solvik-Olsen skal bidra til å øke oppslutningen, må han peke på sentrale utfordringer velgerne kjenner seg igjen i. I tillegg må partiet kommunisere realistiske løsninger og få folket med seg. Klarer han dette kunststykket, kombinert med en mildere og mer samlende retorikk, kan FrP høste mange stemmer ved de kommende valgene. Slik situasjonen er idag, vil det være en god del år til vi potensielt ser rogalendingen på SMK. Men alt må starte et sted, og for Ketil Solvik-Olsen har jakta på makta startet!

Kostbare klimaløsninger skaper sosiale skiller i samfunnet

Det skyller en grønn bølge over landet. Ved årets lokalvalg bykset MDG opp på resultatlistene i storbyene. Hvordan vi skal løse klimautfordringene er et viktig spørsmål, men hvordan skal vi kommunisere klima, miljø og eventuelle løsninger? Er det plass til alle på det grønne toget, eller vil noen bli stående igjen på perrongen?

Splittet bybefolkning

Miljøpartiet De Grønne gjorde et brakvalg. Partiet fikk 15,3 % i hovedstaden og rundt 10% i Bergen og Trondheim. I forkant av valget tok ungdom til gatene, med ønske om politisk handling for å redde klimaet. Samtidig oppstod en motpol, bompengelistene. FNB oppnådde 16,7 prosent i Bergen og 9,2 % i Stavanger. I forkant av valget opplevde vi både et klimaopprør, og et bompengeopprør. Det illustrerer en økende polarisering i samfunnet.

Velger gjerne grønt

I en undersøkelse for Enova presenterte TNS Kantar at mellom 80-90 prosent av nordmenn er villige til å kutte i privat forbruk, til fordel for mer klimavennlige varer. Samtidig er veien lang fra en holdningsendring til atferdsendring. Det kan gjøre vondt å bytte fra bil til sykkel, eller fra kjøtt til fisk. I tillegg er økonomi en svært avgjørende faktor.

Klassedelt klimaendring

Rask oppblomstring av klimaoptimisme, har medført en motpol. Klimaskeptikere og miljømotstandere. Samfunnsgrupper som opplever at det grønne skiftet er forbeholdt eliten. Det er fortsatt slik at det ofte er billigere å velge klimafiendtlig. De som ikke har råd til å ta klimakloke valg føler seg forbigått av eliten og politikere som tar del i det grønne skiftet.

Atferdsutløsende kommunikasjon

Kommunikasjonen må være rettet mot fordelene og attributtene ved å velge grønt. De fleste velger grønne løsninger, hvis sluttresultatet oppleves godt. Samtidig må tilbudet og løsningene appellere til alle samfunnsgrupper, ikke bare de med god råd. Da senker vi risikoen for et sosialt skille mellom de som vil være med på det grønne skiftet, og de som faktisk har råd til å være med. Staten og næringslivet må kommunisere slik at folket faktisk blir med, ikke bare ønsker å være med.

Raja jakter makten i Venstre med utspill om “brun propaganda”

Etterdønningene av kommune- og fylkestingsvalget har gitt grobunn for en ny regjeringskrangel. Samtlige av regjeringspartiene opplevde tilbakegang ved valget. Lokal valgkamp havnet i skyggen av krangling om bompenger mellom de fire styrvingspartiene. Nå er det duket for nok et opprør. Denne gangen innad i Venstre og anført av Abid Raja.

Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Over og ut for Venstre?

Venstreleder Trine Skei Grande hadde lite å smile for etter årets katastrofevalg. Partiet havnet under sperregrensen, og fikk 3,9 prosentpoeng. Årsakene kan være mange, men det hersker liten tvil om at Venstre må redefinere veien videre. Hvor vil vi? Hva står vi for? Og ikke minst; hvem skal lede partiet fremover?

Raja vil sitte i førersetet

Like før helgen kom parlamentarisk nestleder i Venstre, Abid Raja med utspillet som har satt sinnene i kok hos FrP. “Vi skal si klart og tydelig fra hver gang Siv Jensen eller Sylvi Listhaug kommer med brun propaganda“. Siv Jensen var raskt ute med å kommentere at dette var helt uaktuelt med slike uttalelser. Jensen forventet at Skei Grande ville rydde opp i egne rekker umiddelbart!

Intern uro i et skadeskutt Venstre

Velgerne har vendt Venstre ryggen. Det liberale partiet med hjerte for klima og miljø har blødd velgere til blant annet MdG de siste årene. Spekulasjoner om maktkamp i partiledelsen har heller ikke vært bærekraftig for partiets oppslutning. Samtidig er det en dårlig løsningen å gå til angrep på FrP. Det svekker velgernes tillit til regjeringen.

Tåler FrP mer drittslenging fra samarbeidspartnerne?

I dagens politisk kvarter var FrPs Jon Helgheim tydelig på at FrP har hatt samme standpunkt rundt innvandringsspørsmålet de siste ti årene. En restriktiv, men rettferdig innvandringspolitikk. Venstre visste hva de kunne forvente av FrP, da de gikk inn i regjeringen. I likhet med Venstre, sliter FrP med velgerflukt og skuffende valgresultat. Utålmodige FrPere blir nok lite samarbeidsvillige når Raja anklager partiet for å spre brun propaganda.

Regjeringen må smile sammen igjen

Hvis regjeringssamarbeidet skal bedres, må regjeringen skape tillit, troverdighet og være tydelige. Til tross for en turbulent valgkamp og utspill fra Raja, bør statsministeren og hennes utvalgte menn og kvinner se mot fremtiden, sammen. Velgerne opplever regjeringstro og støy i mediene når partiene angriper hverandre åpent i media. Det er hverken regjeringen eller regjeringspartiene tjent med.

“Jeg liker drømmer for fremtiden bedre enn historier om fortiden” – Thomas Jefferson

Regjeringens bompenge-kommunikasjon

Bompenge-kaoset har preget det offentlige ordskiftet i flere uker. De fire regjeringspartiene har slitt med å komme til enighet i bompengesaken. For mannen i gata oppfattes det som en splittet regjering som krangler høylytt i media. Åpenbart har regjeringens krangling påvirket kommune- og fylkestingsvalget, men hvem har kommet best ut av bompengestriden?

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Å eie en sak

Tarjei Skirbekk skriver i boken “Hvordan vinne valg” om partiers sakseierskap. Partiene som har høy tillit hos velgerne, på et saksfelt velgerne bryr seg om, vil “eie” saken. Bompengeopprøret har vist at en betydelig del av velgermassen er opptatt av bompenger. I Bergen ble bompengepartiet størst ved en måling, og FrP har blødd velgere til FNB.

En regjering som trekker i hver sin retning

Opprørerne har i stor grad lykkes. Bompenger har blitt satt på dagsorden. Alle andre saker har blitt skygget over, til fordel for FNBs éne sak. Samtidig er det mye utydelig kommunikasjon fra regjeringen. Det har blitt utarbeidet en skisse, det har vært ekstraordinære landsstyremøter, konstruktive samtaler og man har jobbet for å finne en løsning der alle de fire regjeringspartiene får gjennomslag. Folket sitter igjen med et inntrykk av politisk kaos.

Folket vil ha handling

Ola Nordmann vil se lavere priser i bomringen. Thats it! Ofte er det viktig å kommunisere et enkelt og forståelig budskap til mottaker. KISS; Keep It Simple Stupid. Mannen i gata er ikke opptatt av utvalg, høringer, skisser og sonderinger. Han vil ha handling. Derfor er det bra at Erna Solberg nå har skåret igjennom og vist tydelig ledelse. Det har tatt tid, men statsministeren er avhengig av at regjeringen nå kan finne en løsning og gå videre.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Ringvirkninger

Regjeringsbråket har ført til at mange av valgkampsaker ikke har fått ønsket oppmerksomheten. Nå blir det spennende å se om de rødgrønne, med Støre i spissen, makter å få sine kjernesaker på agendaen. Det hersker liten tvil om at FNB er seierherrene i årets valgkamp, når det gjelder å få sin sak på dagsordenen.