Det “ble litt mye” for VG

Seks sekunder med dans på Bar Vulkan ble til 55 sider med evaluering. VG har nå lagt fram rapporten av saken om “Giske-videoen”. Hvem? Hva? Hvordan? Hvorfor? Spørsmålene har stått i kø og det har blitt skrevet metervis med artikler. Hva blir kursen videre for kaptein Gard Steiro og resten av VG-mannskapet?

Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix

Tar selvkritikk

Etter TV2s dybdeintervju med kvinnen i Giskes dansevideo, har det vært en hektisk uke for VG. Nå har avisen presentert sin evaluering av saken. VG tar selvkritikk. Avisen erkjenner at de burde beklaget tydeligere til Giske og kvinnen. Likevel mener VG sitatet ikke ble fabrikkert.

Skarvøy ut i permisjon

Det var VG-journalist Lars Joakim Skarvøy som møtte kvinnen i dansevideoen. Han tar nå permisjon i seks måneder. VG vil i løpet av denne tiden bestemme veien videre for Skarvøy. Rapporten konkluderer at avisen ikke har fabrikkert sitatet til kvinnen. Derfor er det lite trolig at Skarvøy mister jobben i VG. Det er gledelige nyheter. Skarvøy er en dyktig journalist. Saken vil forbli et vondt kapittel i hans historie. Likevel bør ikke saken sette punktum for hans karriere som politisk journalist i VG.

Glemt er tilgitt?

VGs rapport vil prege nyhetsbilde i en liten periode. Deretter kommer det nye saker som skal dekkes. “Dansevideo-saken” blir glemt og livet går videre. Slik er verdens gang (!). Samtidig hersker det ingen tvil, troverdigheten til VG er betydelig svekket. Den kritikkverdige dekningen av “Giske på bar” forblir en ripe i lakken. Selvom saken er glemt, er ikke VG tilgitt.

Sofie danset med Giske. Hun mener det ikke “ble litt mye”, slik VG skrev.
Foto: TV2

Troverdigheten til VG svekkes

Giske danset på bar. Dansen ble filmet og videoen spredd. Hendelsen nådde desken til VG. Avisen publiserte sin tolkning. Giske var på tokt, igjen! Så kom sjokkbeskjeden. Tolkningen til det mektige mediehuset i Akersgata var feil. VGs feiltolkning av hendelsen på Bar Vulkan svekket ikke bare Ap-politikerens omdømme, det svekker tilliten til media.

Foto: VG

Kritikkverdig sitering

VG var først ute med nyheten. Deres tolkning ble folkets tolkning. Alt som kom etter endret ikke førsteinntrykket. Bildet man satt igjen med var at Giske hadde gått på en ny smell. Kort tid etter kom NRK på banen. Det viste seg at saken var en annen. VG hadde gitt uriktig informasjon. Den unge kvinnens historie var ikke slik VG beskrev. Saken roet seg ned. Giske trakk seg fra nominasjonen i Trøndelag Ap. Nå, én snau måned senere, forteller den unge kvinnen om hvordan VG ikke lyttet til hennes historie.

I et lengre intervju med TV2 forteller kvinnen på videoen om møtet med VG-journalist Lars Joakim Skarvøy. Det viser seg at han var godt informert om at hun ikke opplevde dansen med Giske slik VG beskrev. I tillegg kommer det fram at VG manipulerte kommentaren til kvinnen i videoen. Det er svært urovekkende. Kvinnen mister eierskap til historien sin, og Giske får ilagt en uriktig handling.

Oppriktig lei seg

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, har beklaget avisens feil tidligere. Nå beklager han igjen og sier han er oppriktig lei seg.

Alle kan gjøre feil. Likevel er dette en sak som kommer til få konsekvenser for avisen. PFU har sagt de vil ha saken og det er ingen tvil om at folk vil se VG-nyheter med mer kritiske øyne. Det er synd. Man bør være trygg på at seriøse mediehus fører god kildekritikk og ikke manipulerer kommentarer fra kildene sine.

Sjefredaktør Gard Steiro
Foto: VG

Du får det du sår

Ifølge det internasjonale PR-nettverket Edelman finnes det tydelig sammenheng mellom opparbeidet tillit og folks vilje til å tro på det som blir sagt. En virksomhet med lav tillit vil oppleve at nesten 60% av publikum støtter negativ informasjon om denne bedriften. Dersom virksomheten har høy tillit er det bare 25% som støtter den negative informasjonen.

Situasjonen VG nå står i svekker avisens troverdigheten hos mannen i gata. Det vil få negative følger i fremtiden. VG vil få som fortjent, uansett hvor mye avisen beklager for sine synder. Det skal bli spennende å se Tillit bygges over år, og rives på sekunder…

Et unødvendig barbesøk for Aps partyprins

Per Sandberg dro til Iran. Trond Giske dro på bar. Begge turene fikk store følger for de to mennenes politiske karriere. Det er et ordtak som sier “God dømmekraft kommer av erfaring. Erfaring kommer av dårlig dømmekraft.” Det siste døgnet har vist at Ap-politiker Trond Giske definitivt ikke har oppnådd god dømmekraft etter forrige vinters varslingssaker.

Foto: Morten Antonsen / Adresseavisa

Et comeback i toppolitikken var allerede vanskelig for Giske. En video av trønderen i festlig humør på Bar Vulkan, dansende med en langt yngre kvinne har gjort comebacket langt mer utfordrende. Kanskje umulig. Giske har på ny blitt tatt med buksene nede. Det er uintelligent, uansvarlig og ufornuftig oppførsel. Slikt får konsekvenser.

Trøndelag Arbeiderparti hadde innstilt Giske som nytt styremedlem i arbeidsutvalget. Selv hadde Aps hurragutt drømt om nestlederverv, men ting gikk i riktig retning. En plass i moderfylkets arbeidsutvalg var perfekt frem mot kommunevalget. Deretter stod Giskes comeback i rikspolitikken og 2021-valget for tur. Så bestemte Giske seg for å dra på byen med lederen av valgkomiteen i Trøndelag, Jorodd Asphjell.

Det er ikke ulovlig å ta seg en fest. Selv ikke i Arbeiderpartiet. Dans, latter og moro hører hjemme i enhver organisasjon. Men når man allerede har en dårlig forhistorie med alkohol, yngre kvinner og tillitsverv er det uklokt å kombinere alle disse faktorene. Spesielt når du allerede har medias søkelys på deg. Giske har helt bensin på eget bål.

Partileder Jonas Gahr Støre ga Giske en ny sjanse tidligere i vinter. Da skrev han at ingenting stod i veien for Giskes fulle deltakelse i partiet. Idag ser vi en langt mer skeptisk Støre. Han sier ordrett i stortingets vandrehall at både paritet og han er lei bråket rundt Giske. Det er veldig forståelig. Man ønsker å fremme Ap-politikk og snakke sak fremfor person. Det siste Arbeiderpartiet trenger er nok et oppsving i medieomtale knyttet til Giske.

Denne saken kommer til å spinnes videre i media. Konflikt selger som varmt hvetebrød. Det overrasker meg ikke om nestleder Hadia Tajik kommenterer saken i løpet av helgen. Dette er nok en gyllen mulighet for rogalendingen til å styrke sin egen posisjon i partiet.

Trøndelags stolte prins har nok en gang falt ned fra sin hvite hest. Det er ikke sikkert han klarer å klatre opp igjen denne gangen…

Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

En tydelig strategi kan føre tåkefyrsten til statsministerens kontor

Katastrofevalg i 2017. Metoo-skandalen med Giske. Intern splittelse og en leder med formue og høyrebakgrunn. Hvordan skal Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet kapre regjeringsmakten i 2021-valget?

Foto: Annemor Larsen / VG

Jonas Gahr Støre har vokst i rollen som opposisjonspolitiker. Etter flere år utenfor regjering og med dårlig oppslutning, kan det se ut som Arbeiderpartiet er på vei tilbake. Støre kunne blitt statsminister i høst da KrF skulle velge side i norsk politikk. Slik ble det ikke. Støre har derimot slått seg til ro med å være i opposisjon frem til neste valg.

Arbeiderpartiet må formidle et troverdig budskap til sine velgere. Klarer Støre dette kan han realisere statsministerdrømmen. Ketil Raknes og Bård Vegar Solhjell skriver i “Jakta på makta” at en strategi er å gjøre de riktige tingene, mens taktikk er å gjøre de riktige tingene på riktig måte. Arbeiderpartiet må ha en tydelig og bunnsolid strategi. Det er essensielt for Støre at folket tror på han og partiet. Velgerne skal forstå hva Støre ønsker å få gjennomslag for i regjering.

Valgkampen i 2017 baserte seg i stor grad på kritikk av skattelette til de rike. Dette budskapet ble en gjenganger i partilederdebattene. Støre må i den kommende valgkampen definere Aps politiske planer. Det holder ikke å kun kritisere Solberg-regjeringen for hva som er gjort og ikke gjort. Potensielle Ap-velgere bør bli motivert av arbeiderpartiets kronprins. Støre må formidle Aps ambisjoner for å lykkes i valget 2021. Det må komme tydelig frem hva en stemme til Arbeiderpartiet vil føre med seg.

Ved hjelp av strategisk politisk kommunikasjon må Støre sørge for at alle hans undersåtter er i samme båt. Et mål må være å få “alle” til å se mot samme problem. Løsningen på problemet skal være Arbeiderpartiets politikk. Strategien skal være felles, eid og delt. Alle trekker i samme retning. Alle føler eierskap til det som loves. Samtidig må strategien formidles på en god måte. Den må deles med folket, de potensielle velgerne. Alle skal med.

Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix

Kan kongen på grasrota vende tilbake?

Vinteren 2017 ble katastrofal for Trond Giske. Da #Metoo-kampanjen nådde Norge, kom det flere varsler om upassende seksuell oppførsel fra Ap-politikeren. Giske trakk seg fra nestledervervet og har ligget i dvale det siste året. Igår kom bjørnen ut av hiet. Giske får ikke saken opp til ny behandling, men Ap-leder Jonas Gahr Støre sier det ikke står noe i veien for Giskes fulle deltakelse i partiet. Vil Aps folkekjære festløve klare et comeback i toppolitikken?

Foto: Ned Alley / NTB Scanpix

Varslingssaken vil alltid forbli et mørkt kapittel i Ap-historien. Det er også en svært stygg ripe i lakken for Giske. Samtidig ser man fortsatt en stor tillit i folket. Giske er godt likt på grasrota og i Trøndelag. For mange Ap-velgere er han den rette til å ta over etter Gahr Støre.

“Giske-saken” gjorde at splittelsen i partiledelsen ble svært tydelig. “Alle skal ned” av VG-journalistene Marie Melgård og Lars Joakim Skarvø ble utgitt i høst. Boken skildrer maktkampen mellom nestlederne Hadja Tajik og Trond Giske og katastrofevalget i 2017. Den interne splittelsen boken beskriver får vi nok se mer av, nå som Giske vender tilbake.

Det kan virke rart at Giske satser på comeback bare ett år etter de graverende detaljene om den upassende oppførselen. Ap-politikeren burde kanskje holde lav profil en stund til? Jeg mener det er et spørsmål om tid. Giske ønsker å være med på Ap-toget i retning toppen av løvebakken som regjeringsparti. Skal han få til dette må det handles raskt.

I siste meningsmåling fra TV2 6. februar klatrer Arbeiderpartiet 2% opp, mens Høyre faller over 4%. Mens dagens regjering river og drar i hver sin retning, kan det se ut som Støre gjør seg klar til å ta over statsministerens kontor i 2021. Om det skulle bli regjeringsskifte er Giske svært lysten på å få en sentral rolle. Derfor har han bare tiden av veien til å gjenreise seg.

I den “stigespill-lignende” jakten på makten mellom Tajik og Giske, er det liten tvil om at Giske falt ned den desidert lengste stigen vinteren 2017. Tajik prøvde å utnytte Giske-saken til å stryke sin egen posisjon og har nok sanket litt mer tillit innad i partiet. Allikavel skal det bli spennende å se hvem som tar over etter tåkefyrsten. Trønderpolitikeren har begynt å klarte igjen, og det kan gå fort mot toppen. Veldig fort.

Foto: Helge Mikalsen VG

Klarer du å bære ett sentrumsparti, klarer du to!

Etter å ha båret Venstre inn i regjering for nøyaktig ett år siden, gjør Solberg-regjeringen seg klar for å ta imot nok et sentrumsparti. KrF skapte politisk unntakstilstand i høst, og med et minimalt flertall går KrF nå inn i Solberg-regjeringen. Klarer regjeringen et sentrumsparti, bør den klare to.

Etter ukevis med forhandlinger hadde nok KrFs Kjell Ingolf Ropstad sett for seg roligere dager. Det blir imidlertid ikke tilfellet. Ropstad presterte å kaste bensin på bålet i beste sendetid på rikskanalen torsdag kveld. KrF-politikeren sjokkerte under Debatten, da forkynte han det glade budskap: “Kvinner som kan bære frem ett barn, bør klare to”. Ropstads preken ble ikke godt mottatt og har vekket sterke meninger i media.

Ropstads uttalelser kommer på toppen av et allerede turbulent KrF. Den nye regjeringsplattformen virker svært lite KrF-preget og 17 stemte mot regjeringsplattformen. KrF har kort og godt en krevende tid i møte. Det kristendemokratiske partiet må samles for å kunne gjenoppstå.

Solbergs nye regjering blir den første borgerlige flertallsregjeringen siden Willoch. Tiden vil vise om Solberg-regjeringen klarer å bære både et splittet KrF, kombinert med et Venstre hvor det også har vært interne uenigheter i vinter. Statsministeren må kanskje kontrollere de to sentrumspartiene som marionettdukker, hvis dette samarbeidet skal vare til neste valg?

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Har FrP tilgitt KrFs drittslenging?

KrFs skjebnevalg i høst satte hele det politiske Norge på pause. Nå venter utfordrende regjeringsforhandlinger med ønske om å danne en borgerlig flertallsregjering. Erna Solberg er positiv til at man nå kan legge grunnlag for mye god borgerlig politikk, men har Frp tilgitt KrF?

Høstens politiske kaos med Knut Arild Hareide i spissen har svekket KrFs omdømme blant FrP politikere og velgerne. Siv Jensens disipler har måtte finne seg i en rekke beskyldninger fra KrF-leiren. “FrP bidrar til et kaldere samfunn!” har vært hovedbudskapet. I tillegg ble reverseringen av tax-free-ordningen vindråpen som fikk begeret til å renne over for FrP.

Det skal bli spennende å se om FrP og KrF makter å samarbeide i en potensiell borgerlig regjering. De to partiene har svært ulike verdisyn og er uenige i mange sentrale politiske spørsmål. Flere viktige FrP-personligheter er lei KrF. Christian Tybring-Gjedde mener det er et tynnslitt samarbeidsklima. Det er nok mange som er enige i Tybring-Gjeddes syn på samarbeidsmulighetene.

Et regjeringssamarbeid preget av mye KrF-politikk vil være å se på som et stort tap for de fleste i FrP. De fleste har nok høstens “drittslenging” fra KrF friskt i minne, og ser på regjeringsforhandlingene som en revansjemulighet. Særlig i spørsmålet om innvandring, som er FrP-kjernesak nummer én, må nok KrF forvente å strekke seg langt.

Siv Jensen kommer trolig til å fremstå samarbeidsvillig og positiv til regjeringssamarbeidet. Samtidig vil det nok ta lang tid før majoriteten i FrP glemmer KrF-lederens utspill i mediene høsten 2018. Det kommende politiske året skal bli spennende å følge. Det betente forholdet mellom FrP og KrF blir tatt med inn i 2019, og det blir interessant å se resultatet av regjeringsforhandlingene på Hadeland.

“Tilgi dine fiender, men glem aldri deres navn.” – John F. Kennedy