Splittet allianse samles til selskap

I disse dager er det 70 år siden militæralliansen NATO så dagens lys. I den anledning har Dronning Elizabeth invitert alle medlemslandenes ledere til markering. Det er en splittet allianse som er bedt til fest hos den britiske monarken. Selskapet vil preges av konfrontasjon, usikkerhet og falske smil. Hva kan vi vente i juleselskapet til Storbritannias bestemor? Tar Onkel Donald styring? Aksepterer fetter Macron å bli satt på plass? Og hvordan opptrer selskapets pragmatiker, Stoltenberg?

Hva skjuler seg bak smilene til storebror og lillebror?

Hensikten med forsvarsalliansen er tydelig formulert: Et angrep på et medlemsland, er et angrep på alliansen. En for alle, alle for en. I Norge er vi svært avhengige av NATO-samarbeidet. Forsvarsstrukturen vår er basert på betydelig støtte fra storebror over dammen. I tillegg til hjelp fra våre europeiske naboer. Men når noen av naboene skyter fra hoften og kommer med utspill som kaller alliansen hjernedød, får det konsekvenser. Emmanuel Macron har tråkket i salaten, og det vil få konsekvenser.

Varsellampene bør lyse

Ingen liker negative kommentarer fra samarbeidspartnere. Spesielt ikke alliansens mektigste mann. President Donald Trump leder det NATO-landet som bidrar mest økonomisk, og viste tydelig at han synes Macrons uttalelse var både respektløs og fornærmende. I frokostmøte med Generalsekretær Jens Stoltenberg kom det fram at den amerikanske presidenten har lite til overs for franskmannens karakteristikk av alliansen. Når det slås sprekker i samarbeidet mellom de store medlemslandene, bør varsellampene lyse rødt.

Stryker Trump med hårene

Trump og Stoltenberg kommer godt overens. Etter at den amerikanske mangemilliardæren inntok det hvite hus har de andre NATO-landene økt sitt bidrag til alliansen betydelig. En effekt presidenten ofte kommuniserer til pressen. “We are doing great after I won” uttrykte en smilende Trump til pressen. Stoltenberg brukte anledningen til å fremme hvor viktig samarbeidet er, samtidig som han ved flere anledninger ga honnør til Trump. Taktisk og smart gjort av vår tidligere statsminister. Trump elsker skryt, og det opprettholde den gode relasjonen til USA, selvom det for noen kan oppleves som smisking.

De mektige lederne har møttes flere ganger. Her fra Stoltenbergs besøk i Washington.

En farlig cocktail

Frankrikes president Macron er frittalende og hans kritikk av NATO falt i dårlig jord hos Trump. I tillegg til Macrons utspill, er ikke den amerikanske presidenten fornøyd med Tysklands økonomiske bidrag til alliansen. Merkel og co bidrar har ikke nådd alliansens mål om å betale 4 % av landets BNP. Når USA er misfornøyd med noen av de største medlemslandene i NATO, er det et problem som bør fikses raskt. Risikerer man at Trump kutter bidraget til alliansen, setter det hele samarbeidet i fare.

Selskapet må finne sammen

Den snakkesalige presidenten har tidligere uttrykt at han problemfritt kan trekke USA ut av NATO. For Norges og Europa sin del ville det vært katastrofalt. Vi får håpe Trump blir værende i selskapet, og ikke reiser seg og går midt under hovedretten. Partene må finne sammen og dra i samme retning, det er alle tjent med.

Kundeflukt for Norgesgruppen?

Norsk dagligvarekjede har vært et eventyr, med svært lønnsom vekst. En evigvarende prisfest har resultert i store overskudd og søkkrike eiere. Nå har Konkurransetilsynet tråkket på bremsen. Tilsynet har avdekket markante forskjeller i innkjøpsprisene mellom Norgesgruppen og konkurrentene. Slike avsløringer ødelegger konkurranse og svekker tillit, men vil forbrukerne vende Norgesgruppen ryggen?

Razzia, rabatt og rabalder

Norsk dagligvarebransje huser få, men svært store aktører. Markedslederen Norgesgruppen, og konkurrentene Coop og Rema. Konkurransetilsynet har de siste årene kartlagt innkjøpsbetingelsene deres. Resultatet er nedslående. Norgesgruppen får ofte opp mot 15% i rabatt av leverandørene, sammenliknet med Rema og Coop. Er det problematisk, eller bare en konsekvens av gode forhandlinger?

Den folkekjære kronjuvelen i Norgesgruppe-porteføljen, Kiwi, lover at kunden skal kjøpe kjapt, trygt og billig. Men når butikkjeden har langt rimeligere innkjøpspriser enn sine konkurrenter, er det rettferdig?

Markedsmakt og dominans

Norgesgruppen kontrollerer opp mot halvparten av dagligvaremarkedet. Det er åpenbart at leverandørene strekker seg langt for å gjøre handler med markedslederen. Den dominerende kjeden har lov til å oppnå gunstige innkjøpspriser. Likevel kan det være problematisk. Hvis virkningen av de lave prisene er at forbrukerne har betalt for høye priser, vil det brudd med konkurranseloven.

Fungerer som en airbag

Et godt omdømme gjør at bedriften tåler en støyt. Litt som en airbag, skal omdømmet bidra til at bedriften er robust og kapabel til å stå i stormen. De to butikkonseptene Kiwi og Meny, er begge plassert høyt på årets RepTrak-måling, som tar pulsen på norske virksomheters omdømme. Forbrukerne tilgir raskere de med godt omdømme. Derfor er det grunn lite som taler for at Norgesgruppen skal oppleve kundeflukt, som et resultat av rapporten.

RepTrak-undersøkelsen gjennomføres årlig av kommunikasjonsbyrået Apeland og Reputation Institute

Nordmenn verdsetter rettferdig konkurranse og ærlighet

Avsløringene fra Konkurransetilsynet vil føre til støy rundt Norgesgruppen. Det kommer en innstramming i dagligvaremarkedet, men imperiet til familien Johansson knekker ikke med det første. Vi elsker billige dagligvarer. Vi liker Kiwi og vi glemmer raskt. Med tydelig og ærlig kommunikasjon, vil forbrukerne fortsatt trille knallgrønne handlevogner hos Norgesgruppen.

Solvik-Olsen vil sette FrP i førersetet med mykere kommunikasjon

Et skadeskutt FrP blødde velgere i stor skala under høstens valg. Partiet endte med en oppslutning på begredelige 8,2 prosent. Nå vil tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen føre en mildere retorikk, og ta partiet til nye høyder. Er dette første akt av den kommende maktkampen i FrP?

Peker på utfordringene

Etter å ha oppholdt seg “over dammen” det siste året, har Solvik-Olsen observert norsk politikk fra siden. Konklusjonen fra den bilentusiastiske rogalendingen er enkel: Det krangles for mye! Solvik-Olsen peker blant annet på alt støyet rundt bompenge-krangling og debatten om snikislamisering. Velgerne oppfatter at regjeringen drar i hver sin retning. Dette vil Frp nestlederen gjøre noe med.

Budskapet når ikke frem

FrP oppfattes ikke tydelige nok. Partiet har hyppig havnet i offentlig debatt med Venstre og KrF. Regjeringssamarbeidet har blitt en voksende byll for FrPs kommunikasjon. Budskapet kommer ikke tydelig frem, og partiet har mistet mye av velgernes tillit. Det vises på valgresultatene.

«Vi må selv bidra til at fordommer om partiet vårt forsvinner. Vi må velge ord som gjør at debatten handler om løsningene våre, ikke retorikken.» Ketil Solvik-Olsen i sin nye bok “På veien”.

Vil samle partiet

Idag oppleves nok Sylvi Listhaug som prinsessen i partiet, og en aktuell arvtaker etter Siv Jensen. Listhaug er tydelig, snakker fra levra og appellerer til grasrota i FrP. Samtidig har vi sett at hennes utspill har skapt bråk innad i regjeringen. Solvik-Olsen ønsker derimot å være mer samlende. Partiet skal være mer romslige. Solvik-Olsen tar også til orde for at FrP skal kunne være et styringsparti.

Velgerne må oppfatte budskapet

Den amerikanske kommunikasjonsmannen Frank Luntz sier “Its not what you say; its what people hear that matters”. I politisk kommunikasjon er det avgjørende at velgerne forstår partiets visjoner. FrP må spisse budskapet, og presentere løsninger folket har troen på. Det er mye misnøye blant potensielle FrP-velgere. Partiet må sørge for å konvertere denne misnøyen til økt oppslutning.

Jakta på makta

Dersom Solvik-Olsen skal bidra til å øke oppslutningen, må han peke på sentrale utfordringer velgerne kjenner seg igjen i. I tillegg må partiet kommunisere realistiske løsninger og få folket med seg. Klarer han dette kunststykket, kombinert med en mildere og mer samlende retorikk, kan FrP høste mange stemmer ved de kommende valgene. Slik situasjonen er idag, vil det være en god del år til vi potensielt ser rogalendingen på SMK. Men alt må starte et sted, og for Ketil Solvik-Olsen har jakta på makta startet!

Konsistent kommunikasjon fra Vedum gir resultater

Statsbudsjett, sentralisering, Senterpartiet og strategisk kommunikasjon. Trygve Slagsvold Vedum fortsetter med suksessoppskriften fra lokalvalget. Hans stadige kritikk av regjeringens sentralisering, øker Senterpartiets oppslutning videre.

Finansminister Siv Jensen la mandag frem statsbudsjettet for 2020. Tradisjonen tro ble Jensens “Gule bok” møtt med misnøye fra opposisjonen. Samtlige av opposisjonspartienes ledere hadde tatt til Stortingets vandrehall og serverte media standardfraser om hvor skuffet, opprørt og rystet de var over budsjettet. Seansen er forventet, men få kler rollen så godt som Senterpartiets glisende leder fra Hedemark.

Snakker så folket forstår

Vedum har lykkes med å sette ord på det folk føler. Mens regjeringen har dratt i hver sin retning og har kranglet høylytt, har Vedum kontinuerlig kommunisert det samme budskapet: Folk ønsker gode tilbud og kompetanse nær der de bor. Derfor er sentraliseringen et problem, ikke en løsning. Det har resultert i et Senterparti som nesten har doblet oppslutningen under Vedum. Fra 8,5% i 2015 til 14,4% i 2019.

Et sentraliserings-maskineri

Årets budsjett legger blant annet opp til nedleggelse av 237 skattekontor. Isolert sett uproblematisk. De fleste har kontakt med kemner via nettet og det har liten betydning hvor kontoret er. Likevel uttrykker Senterpartiets høvding misnøye. Vedum beskriver en hverdag der folk må dra lenger for å oppsøke statlige tjenester. De færreste liker at tjenester de bruker forsvinner fra deres by eller tettsted. Vedum forstår hverdagen folk lever i og evner å kommunisere dette godt.

Føler seg sett og hørt

En av hovedårsakene til Senterpartilederens suksess er at folk både i små tettsteder og i større byen føler seg hørt. Mange kjenner seg igjen i problembeskrivelsen til Vedum. Samtidig hører vi sjeldent hva Senterpartiets løsning på utfordringene er. Kongen av kritikk peker alltid på utfordringene regjeringen lager, men har til gode å presentere egne løsninger. Foreløpig har ikke det påvirket valgresultat og meningsmålinger negativt.

Statsråden fra Stange

Det blir spennende å se om velgerne blir mer kritiske til populistisk kommunikasjon fra Senterpartiet, og vil høre løsninger fremfor kritikk. Senterpartiet vil bli svært viktige for å sikre rød-grønt flertall i 2021, og Senterpartiets stjerne fra Stange kan trolig seile inn til en viktig ministerpost om tendensene fra lokalvalget fortsetter til 2021!

Kostbare klimaløsninger skaper sosiale skiller i samfunnet

Det skyller en grønn bølge over landet. Ved årets lokalvalg bykset MDG opp på resultatlistene i storbyene. Hvordan vi skal løse klimautfordringene er et viktig spørsmål, men hvordan skal vi kommunisere klima, miljø og eventuelle løsninger? Er det plass til alle på det grønne toget, eller vil noen bli stående igjen på perrongen?

Splittet bybefolkning

Miljøpartiet De Grønne gjorde et brakvalg. Partiet fikk 15,3 % i hovedstaden og rundt 10% i Bergen og Trondheim. I forkant av valget tok ungdom til gatene, med ønske om politisk handling for å redde klimaet. Samtidig oppstod en motpol, bompengelistene. FNB oppnådde 16,7 prosent i Bergen og 9,2 % i Stavanger. I forkant av valget opplevde vi både et klimaopprør, og et bompengeopprør. Det illustrerer en økende polarisering i samfunnet.

Velger gjerne grønt

I en undersøkelse for Enova presenterte TNS Kantar at mellom 80-90 prosent av nordmenn er villige til å kutte i privat forbruk, til fordel for mer klimavennlige varer. Samtidig er veien lang fra en holdningsendring til atferdsendring. Det kan gjøre vondt å bytte fra bil til sykkel, eller fra kjøtt til fisk. I tillegg er økonomi en svært avgjørende faktor.

Klassedelt klimaendring

Rask oppblomstring av klimaoptimisme, har medført en motpol. Klimaskeptikere og miljømotstandere. Samfunnsgrupper som opplever at det grønne skiftet er forbeholdt eliten. Det er fortsatt slik at det ofte er billigere å velge klimafiendtlig. De som ikke har råd til å ta klimakloke valg føler seg forbigått av eliten og politikere som tar del i det grønne skiftet.

Atferdsutløsende kommunikasjon

Kommunikasjonen må være rettet mot fordelene og attributtene ved å velge grønt. De fleste velger grønne løsninger, hvis sluttresultatet oppleves godt. Samtidig må tilbudet og løsningene appellere til alle samfunnsgrupper, ikke bare de med god råd. Da senker vi risikoen for et sosialt skille mellom de som vil være med på det grønne skiftet, og de som faktisk har råd til å være med. Staten og næringslivet må kommunisere slik at folket faktisk blir med, ikke bare ønsker å være med.

Raja jakter makten i Venstre med utspill om “brun propaganda”

Etterdønningene av kommune- og fylkestingsvalget har gitt grobunn for en ny regjeringskrangel. Samtlige av regjeringspartiene opplevde tilbakegang ved valget. Lokal valgkamp havnet i skyggen av krangling om bompenger mellom de fire styrvingspartiene. Nå er det duket for nok et opprør. Denne gangen innad i Venstre og anført av Abid Raja.

Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Over og ut for Venstre?

Venstreleder Trine Skei Grande hadde lite å smile for etter årets katastrofevalg. Partiet havnet under sperregrensen, og fikk 3,9 prosentpoeng. Årsakene kan være mange, men det hersker liten tvil om at Venstre må redefinere veien videre. Hvor vil vi? Hva står vi for? Og ikke minst; hvem skal lede partiet fremover?

Raja vil sitte i førersetet

Like før helgen kom parlamentarisk nestleder i Venstre, Abid Raja med utspillet som har satt sinnene i kok hos FrP. “Vi skal si klart og tydelig fra hver gang Siv Jensen eller Sylvi Listhaug kommer med brun propaganda“. Siv Jensen var raskt ute med å kommentere at dette var helt uaktuelt med slike uttalelser. Jensen forventet at Skei Grande ville rydde opp i egne rekker umiddelbart!

Intern uro i et skadeskutt Venstre

Velgerne har vendt Venstre ryggen. Det liberale partiet med hjerte for klima og miljø har blødd velgere til blant annet MdG de siste årene. Spekulasjoner om maktkamp i partiledelsen har heller ikke vært bærekraftig for partiets oppslutning. Samtidig er det en dårlig løsningen å gå til angrep på FrP. Det svekker velgernes tillit til regjeringen.

Tåler FrP mer drittslenging fra samarbeidspartnerne?

I dagens politisk kvarter var FrPs Jon Helgheim tydelig på at FrP har hatt samme standpunkt rundt innvandringsspørsmålet de siste ti årene. En restriktiv, men rettferdig innvandringspolitikk. Venstre visste hva de kunne forvente av FrP, da de gikk inn i regjeringen. I likhet med Venstre, sliter FrP med velgerflukt og skuffende valgresultat. Utålmodige FrPere blir nok lite samarbeidsvillige når Raja anklager partiet for å spre brun propaganda.

Regjeringen må smile sammen igjen

Hvis regjeringssamarbeidet skal bedres, må regjeringen skape tillit, troverdighet og være tydelige. Til tross for en turbulent valgkamp og utspill fra Raja, bør statsministeren og hennes utvalgte menn og kvinner se mot fremtiden, sammen. Velgerne opplever regjeringstro og støy i mediene når partiene angriper hverandre åpent i media. Det er hverken regjeringen eller regjeringspartiene tjent med.

“Jeg liker drømmer for fremtiden bedre enn historier om fortiden” – Thomas Jefferson

Regjeringens bompenge-kommunikasjon

Bompenge-kaoset har preget det offentlige ordskiftet i flere uker. De fire regjeringspartiene har slitt med å komme til enighet i bompengesaken. For mannen i gata oppfattes det som en splittet regjering som krangler høylytt i media. Åpenbart har regjeringens krangling påvirket kommune- og fylkestingsvalget, men hvem har kommet best ut av bompengestriden?

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Å eie en sak

Tarjei Skirbekk skriver i boken “Hvordan vinne valg” om partiers sakseierskap. Partiene som har høy tillit hos velgerne, på et saksfelt velgerne bryr seg om, vil “eie” saken. Bompengeopprøret har vist at en betydelig del av velgermassen er opptatt av bompenger. I Bergen ble bompengepartiet størst ved en måling, og FrP har blødd velgere til FNB.

En regjering som trekker i hver sin retning

Opprørerne har i stor grad lykkes. Bompenger har blitt satt på dagsorden. Alle andre saker har blitt skygget over, til fordel for FNBs éne sak. Samtidig er det mye utydelig kommunikasjon fra regjeringen. Det har blitt utarbeidet en skisse, det har vært ekstraordinære landsstyremøter, konstruktive samtaler og man har jobbet for å finne en løsning der alle de fire regjeringspartiene får gjennomslag. Folket sitter igjen med et inntrykk av politisk kaos.

Folket vil ha handling

Ola Nordmann vil se lavere priser i bomringen. Thats it! Ofte er det viktig å kommunisere et enkelt og forståelig budskap til mottaker. KISS; Keep It Simple Stupid. Mannen i gata er ikke opptatt av utvalg, høringer, skisser og sonderinger. Han vil ha handling. Derfor er det bra at Erna Solberg nå har skåret igjennom og vist tydelig ledelse. Det har tatt tid, men statsministeren er avhengig av at regjeringen nå kan finne en løsning og gå videre.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Ringvirkninger

Regjeringsbråket har ført til at mange av valgkampsaker ikke har fått ønsket oppmerksomheten. Nå blir det spennende å se om de rødgrønne, med Støre i spissen, makter å få sine kjernesaker på agendaen. Det hersker liten tvil om at FNB er seierherrene i årets valgkamp, når det gjelder å få sin sak på dagsordenen.