Politisk værvarsel for 2020

2019 er over. Hva har skjedd og hva kan vi forvente i norsk politikk når 2020 banker på døren?

Senterpartiet

Trygve Slagsvold Vedum kan se tilbake på et fenomenalt godt valgår. Velgerne strømmer til partiet. Hedemarkbonden har økt velgeroppslutningen ved å kommunisere en politikk som tydelig bryter med “regjeringas sentralisering”. Sp vil være Arbeiderpartiets viktigste samarbeidsparti for å realisere en rød-grønn regjering i 2021. Vedum og mannskapet kommer i 2020 til å styre skuta i samme retning som tidligere. Vi kan forvente klar tale som mannen på bygda forstår, med et snev av populisme. Da lover det godt for partiet også i 2020.

Fremskrittspartiet

Det er svært spennende tider for FrP. Partiet mistet velgere til FNB under lokalvalget, men klatrer igjen på meningsmålingene. Partiets prinsesse, Sylvi Listhaug, posisjoneres nå for å sanke stemmer. Listhaug er tydelig og godt likt blant FrP-velgerne. I tospann med en returnert Ketil Solvik-Olsen, vil trolig den nyutnevnte Olje- og Energiministeren høste mye tillit i Rogaland. FrP har en god trekløver i Listhaug, Solvik-Olsen og Jensen. Det brygges opp en motpol til den grønne bølgen. Partiet vil i 2020 sette ord på det folket føler, men ikke tør å si. Her blir det ja til kjøtt, olje, bil, fest og moro. Det er en elefant FrP vil tjene på å få ut av rommet!

Høyre

Partiet fremstår samlet. Erna Solberg har klart å opprettholde en borgerlig flertallsregjering, tross mye intern uro. 2020 vil likevel bli året for forandring. Ledelsen i partiet trenger fornyelse. 2. nestleder Bent Høie har allerede takket ja til jobb som Fylkesmann i Rogaland, og yngre røster i partiet har satt spørsmålstegn ved 1. nestleder Jan Tore Sanners fortsettelse. Det gror godt i partiet, og det vil være klokt å la “ungt” pågangsmot slippe til. Solberg må nok også i 2020 bruke tid på å holde regjeringspartiene samlet. Særlig kombinasjonen FrP og Venstre vil by på utfordringer, etter Listhaugs inntog som Olje- og Energiminister.

Arbeiderpartiet

Støre har endelig opplevd noen måneder uten Giske-støy. Likevel viser meningsmålingene begredelige resultater. Partiet profilerer seg med økt miljøfokus. I det kommende året vil vi se et Ap som virkelig prøver å posisjonere seg som et seriøst klima-parti. Ap ønsker å tiltrekke seg de lysegrønne velgerne, som ikke på død og liv må stemme MDG. Samtidig trenger Støre et bedre lag på veien mot regjeringskontorene. Giske er ute av spillet. Tajik har ikke den nødvendige tilliten blant folket. Partiet tørster etter unge og talentfulle spirer som på sikt kan rykke opp i viktige posisjoner.

Sosialistisk Venstreparti

Den tydelige bergenseren Audun Lysbakken er god i debatter og har løftet SV sakte, men sikkert oppover på meningsmålingene. Velgere som etterspør et tydelig sosialistisk parti, finner en trygg havn hos Lysbakken. Kjernesaker som nei til EU/EØS, nei til oljeboring i LoVeSe og fordeling av godene, tiltrekker seg rundt 8 prosent på meningsmålingene. Hvis trenden fortsetter, kan Lysbakken forvente ministerpost i 2021 og et godt valgresultat.

Kristelig Folkeparti

Etter skjebenelandsmøtet i 2018, har Kjell Ingolf Ropstad ført sine disipler inn i en borgerlig flertallsregjering. Men partiet havner stadig under den smertefulle sperregrensen. KrF må fornye sin politikk og stake ut en tydelig kurs for fremtiden. Dagens velgermasse dør ut, og i 2020 må Ropstad makte å vekke liv hos nye velgere. Et kontroversielt tiltak kan være å foreta en navneendring. Kristelig Folkeparti er et navn som tilhører fortiden. Samfunnet er sekularisert, og partiet er tjent med ny identitet. Det forutsetter selvfølgelig også forandring i politikken. Uten nye ideer og fornyelse, vil partiet bli uvesentlige i norsk politikk om få år.

Rødt

Bjørnar Moxnes har lite selskap på Stortinget som eneste representant for Rødt. Samtidig klatrer partiet på meningsmålingene, med et snitt på 5,1 i desember (pollofpolls.no). Moxnes fronter et revolusjonært parti, men fremstår seriøs og behersket. 2020 vil i likhet med tidligere år være en mulighet for Rødt å markere seg. Moxnes fremmet mistillitsforslag mot arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, i forbindelse med NAV-skandalen. Hvis muligheten byr seg i 2020 er det ikke utenkelig at Rødt-lederen bruker anledningen til å bruse med fjærene i en ny sak.

Venstre

Trine Skei Grande har heller ikke i 2019 klart å løfte Venstre. Partiet flørter som vanlig med sperregrensen, og havner i en ugunstig ødemark i regjeringen. Venstre makter ikke kommunisere gjennomslag. Hvis det faktisk har vært noen! Regjeringsslitasjen er tydelig, men omstrukturering i partiet kan være løsningen. Skei Grande ønsker å fortsette, men tiden er inne for å slippe til nye krefter. Abid Raja er en uslepen diamant. Raja er dyktig og har potensiale til å føre Venstre på bedre veier. Samtidig vil vi i det kommende året se mer til miljøvernminister Ola Elvestuen. Statsråd Listhaug og Elvestuen må samarbeide i mange klimarelaterte saker, og vi kan forvente hyppige konflikter.

Miljøpartiet De Grønne

Velgere styres av følelser, og ledes av indre instinkter. I 2019 har en stor andel av befolkningen følt mye skam. Fly, kjøtt og forbruk vekker negative følelser hos mange, og MDG har seilt opp på målingene med sin troverdighet. Partiet tar klimautfordringene på alvor, og scorer særlig høyt blant unge i urbane områder. Det er lite som taler for at trenden vil avta i 2020. MDG gjør klokt i å fortsette med sin ambisiøse klimapolitikk. Oljekranen kan ikke skrus helt av, men det hersker liten tvil om at vi fortsatt har forbedringspotensiale når det kommer til utslipp.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s