FrPs gode oppslutning, Høyres stjerneskudd og Venstres løse kanon

IS-kvinnen ble tungen på vektskålen for Jensen og co. Etter en lengre periode med mye uro i regjeringen, valgte FrP å avslutte regjeringssamarbeidet. Norge har fått en mer sentrumsnær mindretallsregjering, og vi kan forvente mer støy i Stortinget. Samtidig har FrP allerede befestet sin posisjon som opposisjonsparti. Hyppige medieutspill, høylytt motstand i Stortinget og klar kommunikasjon til velgerne; nei til avgifter, skatt og innvandring.

Harmonisk blomstertog

Solbergs utvalgte kvinner og menn kom smilende nedover en solfylt slottsplass. Tilsynelatende med ny energi og motivasjon. Det har vært noen krevende år for regjeringen, som har spriket for mye i hver sin retning. Nå er tiden inne for å høste ny tillit hos velgerne, før valget i 2021.

Hurragutten Raja

Venstres Abid Rajas våte drøm gikk i oppfyllelse. Den nyutnevnte kulturministeren har lenge ønsket ministerpost, og fikk endelig en plass på laget til Statsministeren. Det er tydelig at Raja posisjonerer seg for enda større verv i partiet, gjerne på toppen av næringskjeden. Raja figurerer hyppig i media. Den folkelige politikeren prøver å vri enhver situasjon til egen oppmerksomhet, enten det er dressvalg til statsråd hos kongen eller sang og dans i sin tale på Gullfisken. Det er flott med en energisk kulturminister, men Rajas agenda er klar; han skal opp og frem.

Høster støtte med Bru og Asheim

Høyres to stjerneskudd Tina Bru og Henrik Asheim har begge fått fortjent tillit i den nye mindretallsregjeringen. Bru får en utfordrende oppgave med å peke ut rett kurs i norsk olje-og energipolitikk. Det skal tas hensyn til mange ulike interesser. Grønne velgere forventer en tydelig miljøprofil og stiller harde krav til Bru. Samtidig trenger regjeringen FrP på laget i mange saker på Stortinget, og FrP vil ikke gi slipp på hverken oljeinntekter eller arbeidsplasser.

Henrik Asheim er karismatisk og viktig for Høyre fremover, både i sin nye ministerjobb for høyere utdanning, men spesielt i de kommende valgene. Asheim er dyktig politisk og gjør et godt inntrykk i media. Den smilende bærumsgutten i tospann med Bru gjorde et ærlig og folkelig intervju på fredagens Lindmo. Det var nok mange som fikk øynene opp for de to relativt unge, men dyktige politikerne Høyre nå løfter frem. Det vil forhåpentligvis bedre oppslutningen til Høyre, som har lidd av regjeringsslitasjen.

Henrik Asheim er en likandes kar. Her fra 2015 da Thorvald Dommerud og undertegnede fikk følge han en dag på Stortinget.

Hopper på meningsmålingene

Det kan se ut som FrP gjorde klokt i å tre ut av regjeringen. Partiet opplever medlemsvekst og gode målingsresultater. Som opposisjonsparti kan FrP skrike litt høyere enn tidligere og virkelig tale egen politikk. Velgerne verdsetter at partiet tar tydelig standpunkt i saker om innvandring, skatt og byråkrati. Politikerne snakker rett fra levra. Spørsmålet blir hvor mye gjennomslag partiet får i Stortinget sammen med mindretallsregjeringen. FrP foretar uansett en klok strategisk posisjonering mot 2021.

FrP gjør det godt på meningsmålingene, men vil det vare til valget?

Politisk værvarsel for 2020

2019 er over. Hva har skjedd og hva kan vi forvente i norsk politikk når 2020 banker på døren?

Senterpartiet

Trygve Slagsvold Vedum kan se tilbake på et fenomenalt godt valgår. Velgerne strømmer til partiet. Hedemarkbonden har økt velgeroppslutningen ved å kommunisere en politikk som tydelig bryter med “regjeringas sentralisering”. Sp vil være Arbeiderpartiets viktigste samarbeidsparti for å realisere en rød-grønn regjering i 2021. Vedum og mannskapet kommer i 2020 til å styre skuta i samme retning som tidligere. Vi kan forvente klar tale som mannen på bygda forstår, med et snev av populisme. Da lover det godt for partiet også i 2020.

Fremskrittspartiet

Det er svært spennende tider for FrP. Partiet mistet velgere til FNB under lokalvalget, men klatrer igjen på meningsmålingene. Partiets prinsesse, Sylvi Listhaug, posisjoneres nå for å sanke stemmer. Listhaug er tydelig og godt likt blant FrP-velgerne. I tospann med en returnert Ketil Solvik-Olsen, vil trolig den nyutnevnte Olje- og Energiministeren høste mye tillit i Rogaland. FrP har en god trekløver i Listhaug, Solvik-Olsen og Jensen. Det brygges opp en motpol til den grønne bølgen. Partiet vil i 2020 sette ord på det folket føler, men ikke tør å si. Her blir det ja til kjøtt, olje, bil, fest og moro. Det er en elefant FrP vil tjene på å få ut av rommet!

Høyre

Partiet fremstår samlet. Erna Solberg har klart å opprettholde en borgerlig flertallsregjering, tross mye intern uro. 2020 vil likevel bli året for forandring. Ledelsen i partiet trenger fornyelse. 2. nestleder Bent Høie har allerede takket ja til jobb som Fylkesmann i Rogaland, og yngre røster i partiet har satt spørsmålstegn ved 1. nestleder Jan Tore Sanners fortsettelse. Det gror godt i partiet, og det vil være klokt å la “ungt” pågangsmot slippe til. Solberg må nok også i 2020 bruke tid på å holde regjeringspartiene samlet. Særlig kombinasjonen FrP og Venstre vil by på utfordringer, etter Listhaugs inntog som Olje- og Energiminister.

Arbeiderpartiet

Støre har endelig opplevd noen måneder uten Giske-støy. Likevel viser meningsmålingene begredelige resultater. Partiet profilerer seg med økt miljøfokus. I det kommende året vil vi se et Ap som virkelig prøver å posisjonere seg som et seriøst klima-parti. Ap ønsker å tiltrekke seg de lysegrønne velgerne, som ikke på død og liv må stemme MDG. Samtidig trenger Støre et bedre lag på veien mot regjeringskontorene. Giske er ute av spillet. Tajik har ikke den nødvendige tilliten blant folket. Partiet tørster etter unge og talentfulle spirer som på sikt kan rykke opp i viktige posisjoner.

Sosialistisk Venstreparti

Den tydelige bergenseren Audun Lysbakken er god i debatter og har løftet SV sakte, men sikkert oppover på meningsmålingene. Velgere som etterspør et tydelig sosialistisk parti, finner en trygg havn hos Lysbakken. Kjernesaker som nei til EU/EØS, nei til oljeboring i LoVeSe og fordeling av godene, tiltrekker seg rundt 8 prosent på meningsmålingene. Hvis trenden fortsetter, kan Lysbakken forvente ministerpost i 2021 og et godt valgresultat.

Kristelig Folkeparti

Etter skjebenelandsmøtet i 2018, har Kjell Ingolf Ropstad ført sine disipler inn i en borgerlig flertallsregjering. Men partiet havner stadig under den smertefulle sperregrensen. KrF må fornye sin politikk og stake ut en tydelig kurs for fremtiden. Dagens velgermasse dør ut, og i 2020 må Ropstad makte å vekke liv hos nye velgere. Et kontroversielt tiltak kan være å foreta en navneendring. Kristelig Folkeparti er et navn som tilhører fortiden. Samfunnet er sekularisert, og partiet er tjent med ny identitet. Det forutsetter selvfølgelig også forandring i politikken. Uten nye ideer og fornyelse, vil partiet bli uvesentlige i norsk politikk om få år.

Rødt

Bjørnar Moxnes har lite selskap på Stortinget som eneste representant for Rødt. Samtidig klatrer partiet på meningsmålingene, med et snitt på 5,1 i desember (pollofpolls.no). Moxnes fronter et revolusjonært parti, men fremstår seriøs og behersket. 2020 vil i likhet med tidligere år være en mulighet for Rødt å markere seg. Moxnes fremmet mistillitsforslag mot arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, i forbindelse med NAV-skandalen. Hvis muligheten byr seg i 2020 er det ikke utenkelig at Rødt-lederen bruker anledningen til å bruse med fjærene i en ny sak.

Venstre

Trine Skei Grande har heller ikke i 2019 klart å løfte Venstre. Partiet flørter som vanlig med sperregrensen, og havner i en ugunstig ødemark i regjeringen. Venstre makter ikke kommunisere gjennomslag. Hvis det faktisk har vært noen! Regjeringsslitasjen er tydelig, men omstrukturering i partiet kan være løsningen. Skei Grande ønsker å fortsette, men tiden er inne for å slippe til nye krefter. Abid Raja er en uslepen diamant. Raja er dyktig og har potensiale til å føre Venstre på bedre veier. Samtidig vil vi i det kommende året se mer til miljøvernminister Ola Elvestuen. Statsråd Listhaug og Elvestuen må samarbeide i mange klimarelaterte saker, og vi kan forvente hyppige konflikter.

Miljøpartiet De Grønne

Velgere styres av følelser, og ledes av indre instinkter. I 2019 har en stor andel av befolkningen følt mye skam. Fly, kjøtt og forbruk vekker negative følelser hos mange, og MDG har seilt opp på målingene med sin troverdighet. Partiet tar klimautfordringene på alvor, og scorer særlig høyt blant unge i urbane områder. Det er lite som taler for at trenden vil avta i 2020. MDG gjør klokt i å fortsette med sin ambisiøse klimapolitikk. Oljekranen kan ikke skrus helt av, men det hersker liten tvil om at vi fortsatt har forbedringspotensiale når det kommer til utslipp.

Her er det banning, passion og entusiasme

Denne artikkelen skrev jeg som frilansjournalist for bransjenettstedet Kampanje.com desember 2019.

Det bergenske lynnet er «nåkke for seg sjølv». Du må kjenne vinden i håret mellom de syv fjell, sier daglig leder i NOR PR Fredrik Hannestad.

Daglig leder Fredrik Hannestad er fornøyd med tilværelsen i Bergen. Foto: Richard Apeland

Mens nesten alle de store PR-kjempene er stasjonert i Oslo, har Hannestad og mannskapet bygget opp landets største PR-byrå med hovedkontor utenfor Oslo. Også konkurrenten Geelmuyden Kiese opererer noe av virksomheten fra Bergen. Hvordan har GK og NOR PR lyktes i vestlandshovedstaden?

– Du må ha en bergensk identitet! Majoriteten av våre kunder er etablert i Bergen. For oss er det helt avgjørende at vi er tilstede i byen og treffer markedet, konstaterer Hannestad.

Forventer økt lønnsomhet i 2019

Etter fallende resultat de siste årene, spår byrålederen et solid resultathopp. Når årets regnskap er gjort opp, forventer han over én million i resultat før skatt. Det betyr en økning på formidable 146% fra 2018.

– Vi har gått med overskudd de siste 20 årene, men 2019 blir et svært godt år for oss, smiler Hannestad.

Blant elementene som har bidratt til resultatveksten, trekker Hannestad frem at byrået har opplevd et kompetanseløft. Selskapet teller færre hoder, men gjennomsnittsomsetningen per medarbeider har økt. 

Spår videre vekst i 2020

Med store selskaper som blant annet oljegiganten Wintershall og Teknologisenter Mongstad på kundelisten er det gode framtidsutsikter, skal vi tro Bergensbyrået. 

– Det kommende året vil preges av økning i både ansatte og omsetning. Vi skal utnytte samarbeidet med Media Bergen bedre, og jobbe mer på tvers av Oslo og Bergen, sier Hannestad.

Mindre konkurranse, voksende marked

Konkurransen blant byråene i Bergen er mildere enn i hovedstaden. Det er langt færre om beinet. Blant de store aktørene i bransjen, har kun Geelmuyden Kiese satset på kontor i Bergen. Det til tross for at GK la ned virksomheten i Bergen i 2000.

– Det har overrasket meg at ikke flere av Oslo-byråene har valgt å satse i Bergen. Det er klart at med både Storting og Regjering i Oslo, driver vi mindre med myndighetskontakt, men til gjengjeld byr Bergen på langt mer banning, passion og entusiasme, stadfester Hannestad.

Kjempestor forskjell mellom Oslo og Bergen

Et steinkast unna NOR PR sine kontorer er hovedkonkurrenten stasjonert. I medieklyngen Media City holder viseadministrerende direktør i Geelmuyden Kiese Gruppen, Svein Roger Selle, fortet. I likhet med Hannestad uttrykker Selle viktigheten av fysisk tilstedeværelse.

– Skal du overleve her, er du nødt til å skjønne hva som rører seg i Bergen. GK er et samfunnsbyrå hvor fabrikken vår ligger i Oslo, der vi produserer mye av leveransene til kunden. Likevel er det avgjørende å tilby markedet i Bergen seniorkompetanse som kjenner byen, sier Selle.

Viseadministrerende direktør i Geelmuyden Kiese Gruppen, Svein Roger Selle. Foto: Richard Apeland

Partneren vokste opp i Loddefjord. Han startet karrieren i GK, og jobbet deretter ti år i MK Norway som leder, eier og styreleder. I 2016 vendte Selle snuten hjemover til GK for å lede selskapets Bergen-satsing.

– Det er kjempestor forskjell fra det som skjer innenfor ring 3 og i Bergen. Vi har et internasjonalt og tett miljø, med store aktører. Bergen er Norges havhovedstad og næringslivet er preget av fisk, skipsfart, olje og energi Her er du nødt til å ha salt i håret og kjenne lukten av tang, gliser bergenseren.

Geelmuyden Kiese har kontorer i Oslo, Bergen, Stockholm og København. Driften i Bergen inngår i det nasjonale regnskapet, som i 2018 viste 152,8 millioner i driftsinntekter. GK har to ansatte med base i Bergen.

NOR PR omsatte i 2018 for snaue 12 millioner, med et resultat på 405.000 kr. Selskapet teller ti ansatte.

Splittet allianse samles til selskap

I disse dager er det 70 år siden militæralliansen NATO så dagens lys. I den anledning har Dronning Elizabeth invitert alle medlemslandenes ledere til markering. Det er en splittet allianse som er bedt til fest hos den britiske monarken. Selskapet vil preges av konfrontasjon, usikkerhet og falske smil. Hva kan vi vente i juleselskapet til Storbritannias bestemor? Tar Onkel Donald styring? Aksepterer fetter Macron å bli satt på plass? Og hvordan opptrer selskapets pragmatiker, Stoltenberg?

Hva skjuler seg bak smilene til storebror og lillebror?

Hensikten med forsvarsalliansen er tydelig formulert: Et angrep på et medlemsland, er et angrep på alliansen. En for alle, alle for en. I Norge er vi svært avhengige av NATO-samarbeidet. Forsvarsstrukturen vår er basert på betydelig støtte fra storebror over dammen. I tillegg til hjelp fra våre europeiske naboer. Men når noen av naboene skyter fra hoften og kommer med utspill som kaller alliansen hjernedød, får det konsekvenser. Emmanuel Macron har tråkket i salaten, og det vil få konsekvenser.

Varsellampene bør lyse

Ingen liker negative kommentarer fra samarbeidspartnere. Spesielt ikke alliansens mektigste mann. President Donald Trump leder det NATO-landet som bidrar mest økonomisk, og viste tydelig at han synes Macrons uttalelse var både respektløs og fornærmende. I frokostmøte med Generalsekretær Jens Stoltenberg kom det fram at den amerikanske presidenten har lite til overs for franskmannens karakteristikk av alliansen. Når det slås sprekker i samarbeidet mellom de store medlemslandene, bør varsellampene lyse rødt.

Stryker Trump med hårene

Trump og Stoltenberg kommer godt overens. Etter at den amerikanske mangemilliardæren inntok det hvite hus har de andre NATO-landene økt sitt bidrag til alliansen betydelig. En effekt presidenten ofte kommuniserer til pressen. “We are doing great after I won” uttrykte en smilende Trump til pressen. Stoltenberg brukte anledningen til å fremme hvor viktig samarbeidet er, samtidig som han ved flere anledninger ga honnør til Trump. Taktisk og smart gjort av vår tidligere statsminister. Trump elsker skryt, og det opprettholde den gode relasjonen til USA, selvom det for noen kan oppleves som smisking.

De mektige lederne har møttes flere ganger. Her fra Stoltenbergs besøk i Washington.

En farlig cocktail

Frankrikes president Macron er frittalende og hans kritikk av NATO falt i dårlig jord hos Trump. I tillegg til Macrons utspill, er ikke den amerikanske presidenten fornøyd med Tysklands økonomiske bidrag til alliansen. Merkel og co bidrar har ikke nådd alliansens mål om å betale 4 % av landets BNP. Når USA er misfornøyd med noen av de største medlemslandene i NATO, er det et problem som bør fikses raskt. Risikerer man at Trump kutter bidraget til alliansen, setter det hele samarbeidet i fare.

Selskapet må finne sammen

Den snakkesalige presidenten har tidligere uttrykt at han problemfritt kan trekke USA ut av NATO. For Norges og Europa sin del ville det vært katastrofalt. Vi får håpe Trump blir værende i selskapet, og ikke reiser seg og går midt under hovedretten. Partene må finne sammen og dra i samme retning, det er alle tjent med.

Kundeflukt for Norgesgruppen?

Norsk dagligvarekjede har vært et eventyr, med svært lønnsom vekst. En evigvarende prisfest har resultert i store overskudd og søkkrike eiere. Nå har Konkurransetilsynet tråkket på bremsen. Tilsynet har avdekket markante forskjeller i innkjøpsprisene mellom Norgesgruppen og konkurrentene. Slike avsløringer ødelegger konkurranse og svekker tillit, men vil forbrukerne vende Norgesgruppen ryggen?

Razzia, rabatt og rabalder

Norsk dagligvarebransje huser få, men svært store aktører. Markedslederen Norgesgruppen, og konkurrentene Coop og Rema. Konkurransetilsynet har de siste årene kartlagt innkjøpsbetingelsene deres. Resultatet er nedslående. Norgesgruppen får ofte opp mot 15% i rabatt av leverandørene, sammenliknet med Rema og Coop. Er det problematisk, eller bare en konsekvens av gode forhandlinger?

Den folkekjære kronjuvelen i Norgesgruppe-porteføljen, Kiwi, lover at kunden skal kjøpe kjapt, trygt og billig. Men når butikkjeden har langt rimeligere innkjøpspriser enn sine konkurrenter, er det rettferdig?

Markedsmakt og dominans

Norgesgruppen kontrollerer opp mot halvparten av dagligvaremarkedet. Det er åpenbart at leverandørene strekker seg langt for å gjøre handler med markedslederen. Den dominerende kjeden har lov til å oppnå gunstige innkjøpspriser. Likevel kan det være problematisk. Hvis virkningen av de lave prisene er at forbrukerne har betalt for høye priser, vil det brudd med konkurranseloven.

Fungerer som en airbag

Et godt omdømme gjør at bedriften tåler en støyt. Litt som en airbag, skal omdømmet bidra til at bedriften er robust og kapabel til å stå i stormen. De to butikkonseptene Kiwi og Meny, er begge plassert høyt på årets RepTrak-måling, som tar pulsen på norske virksomheters omdømme. Forbrukerne tilgir raskere de med godt omdømme. Derfor er det grunn lite som taler for at Norgesgruppen skal oppleve kundeflukt, som et resultat av rapporten.

RepTrak-undersøkelsen gjennomføres årlig av kommunikasjonsbyrået Apeland og Reputation Institute

Nordmenn verdsetter rettferdig konkurranse og ærlighet

Avsløringene fra Konkurransetilsynet vil føre til støy rundt Norgesgruppen. Det kommer en innstramming i dagligvaremarkedet, men imperiet til familien Johansson knekker ikke med det første. Vi elsker billige dagligvarer. Vi liker Kiwi og vi glemmer raskt. Med tydelig og ærlig kommunikasjon, vil forbrukerne fortsatt trille knallgrønne handlevogner hos Norgesgruppen.

Solvik-Olsen vil sette FrP i førersetet med mykere kommunikasjon

Et skadeskutt FrP blødde velgere i stor skala under høstens valg. Partiet endte med en oppslutning på begredelige 8,2 prosent. Nå vil tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen føre en mildere retorikk, og ta partiet til nye høyder. Er dette første akt av den kommende maktkampen i FrP?

Peker på utfordringene

Etter å ha oppholdt seg “over dammen” det siste året, har Solvik-Olsen observert norsk politikk fra siden. Konklusjonen fra den bilentusiastiske rogalendingen er enkel: Det krangles for mye! Solvik-Olsen peker blant annet på alt støyet rundt bompenge-krangling og debatten om snikislamisering. Velgerne oppfatter at regjeringen drar i hver sin retning. Dette vil Frp nestlederen gjøre noe med.

Budskapet når ikke frem

FrP oppfattes ikke tydelige nok. Partiet har hyppig havnet i offentlig debatt med Venstre og KrF. Regjeringssamarbeidet har blitt en voksende byll for FrPs kommunikasjon. Budskapet kommer ikke tydelig frem, og partiet har mistet mye av velgernes tillit. Det vises på valgresultatene.

«Vi må selv bidra til at fordommer om partiet vårt forsvinner. Vi må velge ord som gjør at debatten handler om løsningene våre, ikke retorikken.» Ketil Solvik-Olsen i sin nye bok “På veien”.

Vil samle partiet

Idag oppleves nok Sylvi Listhaug som prinsessen i partiet, og en aktuell arvtaker etter Siv Jensen. Listhaug er tydelig, snakker fra levra og appellerer til grasrota i FrP. Samtidig har vi sett at hennes utspill har skapt bråk innad i regjeringen. Solvik-Olsen ønsker derimot å være mer samlende. Partiet skal være mer romslige. Solvik-Olsen tar også til orde for at FrP skal kunne være et styringsparti.

Velgerne må oppfatte budskapet

Den amerikanske kommunikasjonsmannen Frank Luntz sier “Its not what you say; its what people hear that matters”. I politisk kommunikasjon er det avgjørende at velgerne forstår partiets visjoner. FrP må spisse budskapet, og presentere løsninger folket har troen på. Det er mye misnøye blant potensielle FrP-velgere. Partiet må sørge for å konvertere denne misnøyen til økt oppslutning.

Jakta på makta

Dersom Solvik-Olsen skal bidra til å øke oppslutningen, må han peke på sentrale utfordringer velgerne kjenner seg igjen i. I tillegg må partiet kommunisere realistiske løsninger og få folket med seg. Klarer han dette kunststykket, kombinert med en mildere og mer samlende retorikk, kan FrP høste mange stemmer ved de kommende valgene. Slik situasjonen er idag, vil det være en god del år til vi potensielt ser rogalendingen på SMK. Men alt må starte et sted, og for Ketil Solvik-Olsen har jakta på makta startet!

Konsistent kommunikasjon fra Vedum gir resultater

Statsbudsjett, sentralisering, Senterpartiet og strategisk kommunikasjon. Trygve Slagsvold Vedum fortsetter med suksessoppskriften fra lokalvalget. Hans stadige kritikk av regjeringens sentralisering, øker Senterpartiets oppslutning videre.

Finansminister Siv Jensen la mandag frem statsbudsjettet for 2020. Tradisjonen tro ble Jensens “Gule bok” møtt med misnøye fra opposisjonen. Samtlige av opposisjonspartienes ledere hadde tatt til Stortingets vandrehall og serverte media standardfraser om hvor skuffet, opprørt og rystet de var over budsjettet. Seansen er forventet, men få kler rollen så godt som Senterpartiets glisende leder fra Hedemark.

Snakker så folket forstår

Vedum har lykkes med å sette ord på det folk føler. Mens regjeringen har dratt i hver sin retning og har kranglet høylytt, har Vedum kontinuerlig kommunisert det samme budskapet: Folk ønsker gode tilbud og kompetanse nær der de bor. Derfor er sentraliseringen et problem, ikke en løsning. Det har resultert i et Senterparti som nesten har doblet oppslutningen under Vedum. Fra 8,5% i 2015 til 14,4% i 2019.

Et sentraliserings-maskineri

Årets budsjett legger blant annet opp til nedleggelse av 237 skattekontor. Isolert sett uproblematisk. De fleste har kontakt med kemner via nettet og det har liten betydning hvor kontoret er. Likevel uttrykker Senterpartiets høvding misnøye. Vedum beskriver en hverdag der folk må dra lenger for å oppsøke statlige tjenester. De færreste liker at tjenester de bruker forsvinner fra deres by eller tettsted. Vedum forstår hverdagen folk lever i og evner å kommunisere dette godt.

Føler seg sett og hørt

En av hovedårsakene til Senterpartilederens suksess er at folk både i små tettsteder og i større byen føler seg hørt. Mange kjenner seg igjen i problembeskrivelsen til Vedum. Samtidig hører vi sjeldent hva Senterpartiets løsning på utfordringene er. Kongen av kritikk peker alltid på utfordringene regjeringen lager, men har til gode å presentere egne løsninger. Foreløpig har ikke det påvirket valgresultat og meningsmålinger negativt.

Statsråden fra Stange

Det blir spennende å se om velgerne blir mer kritiske til populistisk kommunikasjon fra Senterpartiet, og vil høre løsninger fremfor kritikk. Senterpartiet vil bli svært viktige for å sikre rød-grønt flertall i 2021, og Senterpartiets stjerne fra Stange kan trolig seile inn til en viktig ministerpost om tendensene fra lokalvalget fortsetter til 2021!